Under fjorårets festival var det plast som fikk mest oppmerksomhet, da 400.000 plastglass ble byttet ut med såkalte PLA-glass. Disse ser ut og oppfører seg som plast, men lages av overskudd fra mais- og potetproduksjon.
– Plast er egentlig et fantastisk materiale. Problemet er bare at man bruker et materiale som kan vare i over 200 år i bare 15 minutter. Det er meningsløst, og ting som er meningsløse er det ikke rom for i årene som kommer, sier Røsseland.
PLA kan i motsetning til plast komposteres under rette forhold – nærmere bestemt høye temperaturer.
– Det er mange som nå selger PLA og sier det er komposterbart, uten å nevne at det må skje i over 70 grader. Er det ikke varmt nok, vil PLA oppføre seg som plast også i naturen.
– Vi skal nå prøve å gjøre noe med det, og sender alt PLA-avfallet til et anlegg hos SIMAS i Sogn og Fjordane, der de skal forsøke seg med såkalt reaktorkompostering. De skrur opp varmen, så ser vi hva som kommer ut i andre enden.
Å finne frem til denne løsningen var ingen enkel jobb, ettersom Øyafestivalen er de første som nå forsøker seg på den. Det er ikke uten grunn at Røsselands stilling som miljø- og matansvarlig for Øyafestivalen er en heltidsstilling, året rundt.
– Vi fikk heldigvis god hjelp fra vår partner Norsk Gjenvinning. Men hadde jeg vært gründer, ville jeg virkelig tatt tak i slik varmkompostering. Der vil det nok være et enormt marked i årene som kommer. Samtidig er det ikke sikkert vi må bryte ned alt, for så å lage nye ting. Det er for eksempel ingenting i veien med å bruke et plastglass 100 ganger eller mer, bare du vasker det.
Se også: Empower – Blockchain-powered plastic waste collection