The Explorer is getting a new look. During a short transition period, you may find pages with both old and new design.

Login

Slik fortsetter Øyafestivalen å være en av verdens grønneste festivaler

Øyafestivalen toppet nylig nok en gang listen til A Greener Festival Award, som hvert år kårer hvilke festivaler som gjør det best på bærekraft og miljø.

Dette er ikke tilfeldig, forteller Cathrine Røsseland, mat- og miljøsjef for Øyafestivalen. Samtidig som de hvert år tilstreber å sikre et best mulig musikalsk fotavtrykk, jobber de minst like hardt for å redusere miljøavtrykket mest mulig.

– Miljøsatsingen har sittet i ryggraden til Øyafestivalen helt siden den første festivalen ble arrangert i 1999. I alle disse årene har vi vært veldig flinke til å gjøre konkrete ting, som regel i forkant av utviklingen. Dermed har vi også vært rigget for det som kommer, når alle er opptatt av det, sier Røsseland.

Les hvordan Oslo Bislett Games ble grønn

Går nye veier – utenom plast

Under fjorårets festival var det plast som fikk mest oppmerksomhet, da 400.000 plastglass ble byttet ut med såkalte PLA-glass. Disse ser ut og oppfører seg som plast, men lages av overskudd fra mais- og potetproduksjon.

– Plast er egentlig et fantastisk materiale. Problemet er bare at man bruker et materiale som kan vare i over 200 år i bare 15 minutter. Det er meningsløst, og ting som er meningsløse er det ikke rom for i årene som kommer, sier Røsseland.

PLA kan i motsetning til plast komposteres under rette forhold – nærmere bestemt høye temperaturer.

– Det er mange som nå selger PLA og sier det er komposterbart, uten å nevne at det må skje i over 70 grader. Er det ikke varmt nok, vil PLA oppføre seg som plast også i naturen.

– Vi skal nå prøve å gjøre noe med det, og sender alt PLA-avfallet til et anlegg hos SIMAS i Sogn og Fjordane, der de skal forsøke seg med såkalt reaktorkompostering. De skrur opp varmen, så ser vi hva som kommer ut i andre enden.

Å finne frem til denne løsningen var ingen enkel jobb, ettersom Øyafestivalen er de første som nå forsøker seg på den. Det er ikke uten grunn at Røsselands stilling som miljø- og matansvarlig for Øyafestivalen er en heltidsstilling, året rundt.

– Vi fikk heldigvis god hjelp fra vår partner Norsk Gjenvinning. Men hadde jeg vært gründer, ville jeg virkelig tatt tak i slik varmkompostering. Der vil det nok være et enormt marked i årene som kommer. Samtidig er det ikke sikkert vi må bryte ned alt, for så å lage nye ting. Det er for eksempel ingenting i veien med å bruke et plastglass 100 ganger eller mer, bare du vasker det.

Se også: Empower – Blockchain-powered plastic waste collection

Ting må kunne brukes igjen – og igjen

Årets motto for Øyafestivalen er «Det finnes ikke søppel mer». Med en resirkuleringsgrad på over 70 prosent er festivalen allerede i verdensklasse, men etterstreber alltid å bli bedre.

Publikum på Øya vil måtte forholde seg til tre forskjellige søppelbøtter, noe de fleste også er vant til hjemmefra. – Men bak kulissene blir dette avfallet igjen håndsortert fra tre kategorier til 15 kategorier. Noe som er mulig takket være den fantastiske innsatsen fra Natur og Ungdom og deres «fotsoldater», sier Røsseland.

Slik kildesortering, i stor skala, er noe hun mener det bare kommer til å bli mer av i årene som kommer.

– Det er en høyst nødvendig utvikling. Ting må brukes igjen. Det er ikke bare det eneste rette for miljøet, men også det eneste økonomisk riktige. Også her er det helt meningsløst å skulle bruke ting bare én gang, sier Røsseland, og trekker frem begrepet «sirkulærøkonomi» som noe vi kommer til å høre veldig mye mer om i årene som kommer.

– Det folk flest kaster fra seg, er ressurser – og ressurser er penger. Det er det noen som nå plukker ut, og selger igjen. Begrepet «bærekraftig» inneholder for meg også ordet smart. Og jo mer jeg lærer om det, jo smartere synes jeg det er, sier Røsseland og fortsetter:

– Det handler heller ikke lenger om følelser, men om ren nødvendighet. Visst kan du utarme jorda til det ikke er noe igjen, men da har vi ikke så mye å leve av lenger. Eller du kan komme opp med noen smarte løsninger, og bevare livsgrunnlaget.

Se også: TotalCtrl – Digital innovation for reducing food waste

Blir lagt merke til ... og satt pris på

Øyafestivalen gjennomfører publikumsundersøkelser hvert år, og Røsseland kan fortelle om overraskende mange positive tilbakemeldinger knyttet til miljøarbeidet som gjøres.

– Det er ganske tydelig at publikum har fått med seg at vi er gode på miljø, og de er flinke til å respondere på det. Mange ser på det som en del av festivalopplevelsen.

Denne økte oppmerksomheten for grønne løsninger er noe hun også merker seg i resten av befolkningen.

– Det kan virke som om folk begynner å bli åpne for nye ideer – også de som potensielt innebærer en endring i livsstil. Hadde du for ti år siden spurt folk om de for eksempel kunne være villig til å kvitte seg med bilen, hadde de fleste sagt «aldri i livet». Det er en motstand man kanskje ikke lenger møter i like stor grad, sier Røsseland og fortsetter:

– Muligens er dette fordi flere har fått øynene opp for nødvendigheten av et grønt skifte. Men det er nok også mye takket være de mange smarte løsningene og ideene som har dukket opp de siste årene. Kanskje trenger man ikke en egen bil om noen få år, med nye og bedre løsninger på vei?

Se også: Urban Sharing – Smart platform for shared bicycles

Samarbeider og stiller krav

Røsseland bruker mye av sin arbeidstid gjennom året på å følge med den rivende utviklingen.

– Jeg synes det er spennende med teknologi, og hvordan dette gjør det mulig å ligge i forkant med nye løsninger. Nå utfordrer vi produsenter og leverandører på hva vi skal ta inn, og hva vi skal levere fra oss etter at festivalen er ferdig. Samtidig ser vi etter partnere og sponsorer med samme verdier som oss, sier hun.

– Jeg bruker også mye tid på å snakke med andre. Finner vi en god løsning på noe, vil vi gjerne også dele den med andre. Deler vi på kunnskap og erfaring, blir ikke bare effekten av tiltakene bedre, men også mer økonomisk gunstige for alle.

Les hvordan Bergen blir en smart by

Miljø viktig for både lommebok og velvære

I samtalene med andre aktører er det også blitt tydelig for miljøsjefen at det ikke bare hos privatpersoner man kan spore en grønn holdningsendring.

– Det er de smarteste bedriftene som nå er obs på dette, og som har begynt å tilpasse seg fremtiden. Det de da raskt opplever, er at det lønner seg rent økonomisk å tenke grønt – det har i hvert fall vi merket i Øyafestivalen, sier Røsseland.

Mens mekanismene knyttet til det grønne skiftet tidligere stort sett har vært politisk styrte, er det nå også andre krefter i sving.

– Samtidig som folk flest har fått øynene opp for alt hva de kan og må gjøre, stilles det nå stadig flere krav til grønne løsninger fra store bedrifter. Og når de store pengene kommer inn i spillet, begynner ballen å rulle fort.

Selv om penger er en viktig del av dette, minner Røsseland om at trygghet og velvære også handler om mye mer:

– Går du forbi pengeleddet og ser hva folk er opptatt av, er det at familien er trygg og har det bra. Det grønne skiftet handler om livskvalitet. Du skal kunne se et tre rundt deg, og du skal kunne drikke og bade i rent vann. Skal en bedrift ha de beste ansatte, må disse kunne bo i en by som har grønne lunger, sier hun.

Og da gjør det sikkert ikke noe om disse grønne lungene også rommer fantastiske musikkfestivaler?

Utforsk flere spennende løsninger i The Explorer – eller registrer din egen løsning i dag!

Øyafestivalen arrangeres i Tøyenparken 6.-10. august 2019.

Foto (fra topp): Helge Brekke, Einar Aslaksen, Pål Bellis, Maja Brenna, Pål Bellis, Eystein Kolstø Strømøy.