Login

Smarte byer i Norge øker livskvaliteten og senker utslippene

Hva er en smart by?

Det finnes ingen enkel definisjon på hva en smart by er. Smarte byer kjennetegnes likevel av at de bruker innovasjon og teknologi til å sørge for at byen fungerer bedre. Smarte transportsystemer gjør at flere kommer seg rundt raskere. Smarte bygninger unngår at energi går til spille. Smarte helsetjenester forenkler og optimaliserer pasientregistrering, diagnostisering og medisinering. Og smarte styresett gjør det enklere for innbyggerne å finne informasjon og påvirke beslutningsprosesser i byen sin.

I tillegg benytter smarte byer seg aktivt av Internet of Things (IoT) og åpne data for å optimalisere flyt av energi, mennesker og data.

IoT betyr kort fortalt et nettverk av ting som er utstyrt med for eksempel programvare og sensorer, som gjør at tingene kan kobles opp mot internett, og hverandre. Tingene kan dermed sende og motta data, og «snakke» sammen, eller fjernstyres og automatiseres. IoT-løsninger benytter seg gjerne også av skytjenester og kunstig intelligens.

Norge leder an

Norge har en sterk kultur for innovasjon, en befolkning med høy teknologikompetanse, og en offentlig sektor som bruker strenge innkjøpskrav for å fremme innovasjon og bærekraft – noe som til sammen gjør at vi leder an i utviklingen av smarte byer. Oslo ble til og med utpekt som Europas miljøhovedstad i 2019.

Her er noen sektorer hvor norske, smarte byer ligger helt i verdensteten.

Bygg og anlegg

Bygninger står for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk. Smart teknologi basert på IoT kan redusere dette drastisk: når sensorer kommuniserer automatisk med elektronikken i bygget, sørger de for at lys og varme bare er på akkurat der det trengs og når det trengs.

Norge er verdensledende i å ta i bruk denne teknologien i stor skala. Statsbygg, som har hovedansvaret for alle statlige byggeprosjekter i landet, satser stort på å bruke smart teknologi. Dette har igjen åpnet markedet og gjort lignende løsninger mer tilgjengelig for private aktører. Også strenge reguleringer om energibruk i nye bygg gjør at norske bygninger på vei til å bli de mest energieffektive i verden.

I privat sektor utvikler Powerhouse-samarbeidet plusshus – hus som gjennom livsløpet produserer mer strøm enn de bruker. Powerhouse og lignende norske firmaer tiltrekker stor internasjonal oppmerksomhet som spydspisser for plusshus og energipositiv arkitektur.

Mobilitet

Osloregionen, med sine om lag en million innbyggere, er et perfekt laboratorium for å teste smarte, grønne transportløsninger. Her har Oslo ambisiøse mål: transportselskapet Ruter har fastslått at alle offentlige transportmidler i byen skal være helt utslippsfrie innen 2028.

I Bergen satser de også offensivt på smarte transportløsninger. De har nå åpnet to av total ti planlagte mobilpunkter – strategisk plasserte parkeringsplasser for bildelingsbiler som er sammenkoblet med offentlig transport og muligheten til å leie bysykkel. Dette gjør det enklere og mer attraktivt å bevege seg inn til og rundt i byen uten å bruke egen personbil.

Åpne data

Norge har satset stort på åpne data, og Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) driver et nasjonalt, åpent register hvor data fra den offentlige forvaltningen publiseres fortløpende.

Der finnes data om alt fra miljø, helse og geografi til jordbruk, trafikk og demografi. Dataen er tilgjengelig for alle. Når det gjelder smarte byer, for eksempel, kan trafikkdata og data fra Kartverket hjelpe bildelingstjenester til å kartlegge behovet for deres tjenester.

Når all denne dataen er tilgjengelig er det lettere for gründere, innovatører og andre å identifisere muligheter og problemer og utvikle smarte løsninger for smarte byer.

Foto, fra topp: Urban Sharings delt infrastruktur plattform for smarte byer; Eta Energis Green Tracker løsning for energieffektivisering; Neuron sensorer fra El-Watch; parkeringsplass for elektriske bildelingsbiler, som er en del av et mobilitetspunkt i Bergen.