Ny teknologi skal gjøre fremtidens matproduksjon mer effektiv

Tekno-bonden gjør fremskritt

Matprodusenter har en viktig rolle å spille for å nå målene i Parisavtalen. Norsk landbruk er avhengig av innovasjon og ny teknologi for å redusere utslipp. Heldigvis ligger Norge langt fremme i bruk og utvikling av landbruksteknologi. Digitaliseringen har foregått i et høyt tempo, og plassert norsk landbruk blant de mest moderne og høyteknologiske i verden.

Produksjonen i landbruket er nær doblet siden 1960. Samtidig er arbeidsinnsatsen i dag, sammenlignet med år 2000, redusert med 35 prosent. Dette er blant annet takket være at norske bønder er i verdenstoppen i bruk av melkeroboter. Tekno-bonden har mulighet til å forbedre dyrevelferden, produsere mer klimavennlig norsk mat og samtidig spare både tid og penger. Den nye teknologien lokker dessuten flere unge til landbruksnæringa.

I Norge jobber en håndfull oppstartsbedrifter med å modernisere tradisjonelt landbruk. N2 Applied har utviklet et system som lar bønder produserer gjødsel fra møkk og med bruk av ren energi. Soil Steam International for sin del har utviklet en maskin som bruker damp som et alternativ til kjemikalier for å rense jord for sopp, ugress, frø og nematoder. Nofence har bygget verdens første virtuelle gjerdeløsning for beitedyr. Saga Robotics har utviklet Thorvald – en autonom landbruksrobot som kan utføre en rekke oppgaver på gården. Til siden og sist, 7Sense har utviklet irrigasjonssensorer for å unngå sløsing med vann. Innovasjon drives frem både fra politisk hold og i næringslivet.

Marin teknologi fører til økt utnyttelse av råvarer

Norge er internasjonalt anerkjent for ansvarlig og bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Dette er en kompetanse som er etterspurt internasjonalt og som dermed har et stort eksportpotensial. I Norge finnes også et tett og godt samarbeid mellom næringsliv, offentlig forvaltning, institusjoner og forskningsmiljøer innen utvikling av innovative og bærekraftige løsninger for utnyttelse av marine ressurser.

Likevel trenges mer kunnskap om muligheten for økt foredling og fullutnyttelse av råstoff fra sjømatnæringen. I dag eksporteres om lag 80 prosent av fisk fra norsk oppdrettsnæring ubearbeidet ut av landet. Sammen med dette følger store mengder restråstoff, som bør utnyttes – med hensyn til miljøet og for økt verdiskapning.

Ressurseffektivitet handler om å løse ressursproblematikk på en ny måte. Heller enn å kaste næringsstoffer, innsatsfaktorer, mineraler og metaller, bør de settes i sirkulasjon og gjenbrukes beste. Her har både bedrifter og forskere vært kreative. Selskapet Marealis har hentet restråstoff ut av rekeskall for å lage den aktive ingrediensen Marealis RSPC, som hjelper å dempe høyt blodtrykk. Teknologien som har blitt utviklet innenfor marin næring blir også tatt i bruk når Norilias nye fabrikk på Hærland skal produsere proteinpulver basert på restråstoff fra kylling.

Ansvarlige forbrukere påvirker næringen

Det finnes et stort folkelig engasjement for å bidra til en mer bærekraftig matnæring. Dette blir også avhengig av større transparens i næringen og bedre sporbarhet for mat – med blockchainteknologi som et viktig verktøy. Matindustrien kan bruke blockchainteknologi til å dokumentere hele verdikjeden, og vise frem en reise fra råvare i jorda og havet til forbrukernes tallerkener. Disse gode historiene kan bidra til å bygge Matnasjonen Norge.

Mindre matsvinn er kritisk til å oppnå en bærekraftig matnæring. Norske bedrifter også gjør en innsats i dette område. En av dem er KeepIt Technologies, som registrerte at altfor mye mat av god kvalitet ble kastet på grunn av datomerking. Derfor utviklet de en holdbarhetsindikator som viser faktisk holdbarhet basert på reell tid- og temperaturpåvirkning. Oppstartsbedriftene TotalCtrl og Foodlist, på sin side, har skapt apper for å gi supermarkeder og restauranter bedre kontroll over matlagrene sine. Bruken av disse teknologiene også bidrar til økte inntekter og bedre mattrygghet.

Matnasjonen Norge

Matnasjonen Norge er en politisk ramme for næringsutvikling og verdiskapning, der sunn og trygg norsk mat står i fokus. Regjeringen utfordrer den norske matnæringen til å slutte seg til en felles visjon for år 2030. I manifestet legges det vekt på trygg mat, god plantehelse, og god helse og velferd hos landdyr og fisk – med dokumenterbar kvalitet i hele matkjeden. Visjonen fokuserer også på bærekraftig produksjon og bruk av mat og opplevelser, hvor også matsvinn skal reduseres i tråd med internasjonale og nasjonale forpliktelser.