Fremtidens ressursutnyttelse har endeløse muligheter

I all kjent tid har mennesker høstet av naturens overflod, og frem til vårt moderne samfunn har ressursene fra naturen strukket til. Nå har vi blitt klare over at det er mulig å høste for mye og følgelig ødelegge naturen gjennom overutnyttelse og forurensning. Bærekraftig utvikling og utnyttelse på naturens premisser blir stadig viktigere.

Norge er et land med stor tilgang på bio- og naturressurser. De mest kjente er fisk, olje og gass, mineraler, skog, og vannkraft. Det grønne skiftet har imidlertid ført til at vi må tenke nytt om hvordan vi bruker landets naturgitte ressurser i bærekraftige kretsløp. Her er noen av det mest spennende som foregår innen utnyttelse av Norges bio- og naturressurser akkurat nå.

Norge har store havarealer og mye kompetanse på akvakultur. I dag er vi verdens andre største sjømatnasjon, etter Kina, med et stort potensial i videreutvikling av havnæringen.

En spennende videreutvikling kalles «integrert multitrofisk havbruk», som betyr å produsere nye typer biomasse i fiskeoppdrettsanlegg. Lerøy og Bellona har stiftet selskapet Ocean Forest som allerede har startet å dyrke tare. De ser videre på dyrking av tang og blåskjell sammen med oppdrettsfisk i samme anlegg. Idéen følger av et sirkulært perspektiv som utnytter havbrukets næringsoverskudd.

Petroleumsnæringen har gitt oss viktige erfaringer og teknologi som kan anvendes i utvinning av andre naturressurser, som mineralutvinning – en ressurs som kan bli en svært viktig eksportvare for Norge. Teknologien som kreves for å gjennomføre et grønt skifte har stor nytte av mineraler og sjeldne jordartsmetaller. Det trengs i produksjon av solceller, vindmøller, elbiler, smarttelefoner, batterier og strømledninger.

NorSun er en ledende norsk produsent av høytytende silisiumskiver til solenergi. Silisiumskivene er byggesteinene til solceller, som i sin tur er byggesteinene til solpaneler, og produksjonen av dem har høy eksportverdi.

Oljebaserte kjemikalier blir fortsatt brukt i mange produkter, som klebemidler, belegg, kosmetikk, rengjøringsmidler og emballasje. Nå ser imidlertid flere norske bedrifter potensialet i å erstatte petroleumsbaserte tilsetningsstoffer med biomasse av tre – en ressurs vi har store mengder av her til lands. En av aktørene er Borregaard, som driver verdens mest avanserte bioraffineri, og har som mål å levere grønne og bærekraftige løsninger basert på fornybare råvarer og unik kompetanse. Ved bruk av naturlige råmaterialer produserer Borregaard Exilva: et kraftig tilsetningsstoff som er laget av cellulose fra skandinaviske skoger. Produktet er verdens første kommersielt tilgjengelige tilsetningsstoff av cellulosefibriller.

Med ny kunnskap og teknologi kan naturressurser som i dag ikke utnyttes, bli kilde til nye næringer. Innen marine næring, for eksempel, samler næringsklyngen Blue Legasea, som er en Norwegian Centre of Expertise (NCE), erfaring, ressurser og kunnskap fra alle deler av den marine verdikjeden. De vil gjøre Norge ledende innen bærekraftig verdiskapning basert på full utnyttelse av marint råstoff. Mobile SeaLab er et SINTEF laboratorium som jobber for utnyttelse av marint råstoff. Mobile SeaLab inneholder en liten, komplett fabrikk for utvinning av olje, proteinrike fraksjoner og andre næringsstoffer av restråstoffene fra fiskeriindustrien.

Norsk landbruk produserer årlig rundt 415 000 tonn restråstoff. Store deler går til dyrefôr, men bruksområdene kan utvides betraktelig. Norilia har allerede gjort suksess ved å lage verdifulle produkter av det som tidligere har vært avfall: hud, naturtarm, ull og kjøttrester. Gjennom bruk av så mye som 150 000 tonn plussprodukter fra Nortura har de oppnådd en årsomsetning på 500 millioner kroner, med en eksportandel på hele 70 prosent.

Norilia har i tillegg samarbeidet med biotek-bedriften Biovotec og matforskningsinstituttet Nofima. Sammen har de tatt i bruk den tynne membranen på innsiden av eggeskall for å utvikle et plaster som kan bidra til å få kroniske sår til å gro. Også Stathelle-bedriften Norner utmerker seg gjennom innovativ bruk av restråstoff. De er nå i gang med å utvikle biokompositt-plast fra potetskrell.

Utnyttelse av bio- og naturressurser er ikke nødvendigvis bærekraftig i seg selv. For å sørge for en bærekraftig og levedyktig utnyttelse av naturen, må ressursene holdes i sirkulasjon ved hjelp av gjenbruk og gjenvinning. Dette er ett av prinsippene i sirkulær økonomien, som er gunstig både for miljøet, for samfunnet og for lommeboka. Norsk næringsliv og industri er allerede langt fremme på enkelte områder innen sirkulær økonomi, og her finnes spredte miljøer som har tatt viktige initiativ.

En av dem er N2 Applied, som jobber med løsninger for resirkulering av ammoniakk i landbruket. Ved å hente ut ammoniakk fra avføringen til sine egne kyr kan bønder produsere gjødsel av høy kvalitet. Resultatet er en vinn-vinn-vinn-løsning, med lavere klimagassutslipp fra dyr, høyere ressurseffektivitet, og reduserte kostnader. Store ideer- og gjennomføringsevne for sirkulærøkonomien finnes også på studentnivå. Studentbedriften Plarva Solutions SB er et bioteknologisk selskap som jobber for å løse den enorme problematikken som marin forsøpling og forurenset plast utgjør. De bruker larver som utsondrer et spesielt enzym som bryter ned plast slik at plasten kan brukes til biodrivstoff.