Renere, sikrere og mer effektivt: slik skal Norge få fart på smart mobilitet

Global transport må bli bærekraftig, men det gjøres ikke med utslippsfrie motorer alene. Vel så viktig er det å gjøre transporten smartere, slik at mennesker og gods kan fraktes med mindre ressurser, økt fleksibilitet og færre ulykker.

Derfor har Norge etablert Pilot-T, en støtteordning skal bidra til å få gode, smarte mobilitetsløsninger raskere over i anvendelse gjennom å utvikle og teste/pilotere teknologier og forretningsmodeller med potensial til å påvirke fremtidens transportsystem slik at det blir mer sikkert, øker fremkommeligheten og/eller reduserer utslipp.

– Det dreier seg om smarte verktøy som reduserer utslipp, bedrer trafikksikkerheten og øker fremkommelighet, forteller Tor Mühlbradt i Innovasjon Norge, som sammen med Norges forskningsråd, er ansvarlig for å dele ut Pilot-T-midlene.

Utvikling, skalering og kommersialisering av smarte mobilitetsløsninger

Ordningen er delt i to: Forskningsrådet disponerer midler som skal hjelpe selskaper å forske og utvikle smarte løsninger. Innovasjon Norge støtter på sin side demonstrasjonsprosjekter, kommersialisering og skalering av smart transportteknologi. Mühlbradt forklarer:

– Forskningsrådet finansierer kunnskapsutvikling. Vi finansierer det markedsdrevne, med krav om at prosjektet skal ende opp i en konkret anvendelse.

Pilot-T omfatter alt av gods- og persontransport på vei, til sjøs, på bane og gjennom luften.

Hjelper med å få ut smarte mobilitetsløsninger

MobilityLab er en arena for norske mobilitetsstartups. De jobber med et stort næringsnettverk for å dyrke fram smarte, lønnsomme og bærekraftige mobilitetsløsninger – det vil si akkurat den type prosjekter Pilot-T er rettet mot.

De opplever at støtteordningen er et godt, treffsikkert og nyttig verktøy.

– Pilotprosjekter er veldig kapitalintensive. Pilot-T gjør det mulig å satse på piloter, med ganske betydelige beløp. Får man gjennom en søknad her, er det til stor hjelp, sier Henrik Hatlebrekke, tidligere leder i MobilityLab.

Ikke bare er ordningen nyttig for bedriftene: det er også organisert slik at de resulterende løsningene blir så gode som mulig.

– Noe av det beste med programmet er at man ikke får innvilget støtte med mindre man kan vise til et samarbeid mellom ulike aktører. Det gir bedre og mer effektive løsninger, sier Hatlebrekke.

Øyvind Sævig, som tok over som leder av MobilityLab i tidlig 2020, gir Pilot-T ros for å være en presis, og dermed effektiv, ordning.

– Programmet er veldig målrettet innenfor skjæringspunktet mellom transport og IKT. Slik er det veldig enkelt å si hvem som oppfyller kriteriene og ikke. Hvis vi for eksempel inviterer 100 selskaper til å få informasjon om programmet, får vi positiv respons fra over 60 – det er en helt enorm hit rate i denne bransjen. Vi har erfaring med at det i andre programmer er veldig krevende å finne ut hvem som passer eller ikke.

Han mener å kunne se at Pilot-T-ordningen har en definitiv positiv effekt for både norsk næringsliv og etableringen av smarte transportsystemer.

– Innenfor bilabonnement og delingstjenester er det mye god aktivitet i Norge. Mobilitetsplattformen Urban Sharing, for eksempel, fikk Pilot-T-støtte i 2019. Nå har de klart å lansere seg i Italia, midt under korona-lockdown. Det er ganske imponerende. Et annet eksempel er plattformen imove, som nå skal ut i Sverige og Tyskland, sier Sævig.

Og selv om MobilityLab arbeider primært med tidligfase-startups, er han helt klar på at det dreier seg om løsninger som kan ha en betydelig bærekrafteffekt.

– Transportbransjen er en stor synder i klimasammenheng. Det finnes ikke en enkelt løsning som kan fikse dette. Men summen av flere løsninger kan være med på å utgjøre en forskjell. Klarer vi å legge til rette for at el-biler kan erstatte fossilbiler, at bildeling kan erstatte eierskap og at logistikkoperasjoner reduserer karbonavtrykket, vil dette samlet sett ha reell påvirkning, sier Sævig.

– Og jeg er 100 prosent overbevist om at Pilot-T er til stor hjelp for å få fram slike løsninger, avslutter han.

Smarte mobilitetsløsninger kan gi store systemeffekter

– Mobilitet med tilhørende infrastruktur er samfunnskritiske funksjoner som påvirker oss i hverdagen. Ny digital teknologi gir oss verktøy som gjør det mulig å redesigne transportsystemene våre – og det er muligheter vi må benytte oss av om vi skal sikre oss bærekraftig transport, til det beste både for mennesker og planet. 

Det sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway, en klynge for norske selskaper som jobber med systemer for autonom mobilitet. Hun mener at Pilot-T-ordningen er viktig for bransjen.  

– Dette er en ordning som mobiliserer til innovasjoner i et systemperspektiv og som støtter et helhetlig og langsiktig utviklingsløp – spesielt siden det er et samarbeid mellom både Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Noen ganger trenger vi ny kunnskap gjennom forskning, mens i andre tilfeller er det snakk om å finne de riktige måtene å anvende, skalere og kommersialisere teknologien på.

Hun tror at prosjektene som får finansiering kan gi grobunn for omfattende endringer i måten mennesker og gods transporteres på.

Prosjekter som har fått Pilot-T-støtte:

• SAMSKIP: Utvikler autonome nullutslippssystemer for å laste gods fra sjø til land

• Epigram: Utvikler kunstig intelligens som analyserer ladevaner og bedrer logistikken rundt elbil lading

• Indra Navia: Utvikler systemer for dronekorridorer i byene for å sikre trygg og effektiv dronebevegelse

• Samme vei: Har utviklet en app som gjør samkjøring enkelt

• Tracsense: Utvikler et system for sanntidsovervåkning av glatte veier