I fremtidens byer må bevegelsesfriheten være bærekraftig

– Hva er de viktigste bærekraftige trendene innen din bransje akkurat nå?

– Folk som i dag bor i eller ved en by, forventer også å kunne bevege seg fritt – til jobb, butikken, venner, familie og skole, og så videre. Uten bevegelsesfrihet føler man seg innelåst på en måte som raskt går ut over livskvaliteten. Bevegelsesfrihet er altså veldig følelsesstyrt, noe som også kan forklare hvorfor folk er villige til å betale hundretusenvis av kroner for en løsning som er litt bedre enn vår – altså privatbilen. Da må vi i Ruter samtidig skjønne at vi må stille opp med noe mer enn bare kostnadseffektiv transport.

Har du nok penger, kan du i dag skape veldig mye bevegelsesfrihet. Du kan snart reise til månen, bare du har nok penger. Da kommer vi inn på forskjellen mellom bevegelsesfrihet og bærekraftig bevegelsesfrihet: Den ekstreme bevegelsesfriheten mange i dag er vant til, vil om noen år kunne være urettferdig. Den kan bruke opp fellesskapets ressurser, for eksempel verdifullt byareal, på en sånn måte at vi som demokrati har lyst til å gå inn og regulere det litt. I en stadig større by med stadig flere folk, kan ikke alle kjøre rundt i hver sin bil.

– Derfor er det svært interessant å se hvor mye teknologien knyttet til forflytning nå endrer seg, og hvor fort det skjer. Vi ser allerede at elektriske biler har hatt en innvirkning på bruken av kollektivtrafikk i Akershus. Når disse bilene i tillegg begynner å kjøre av seg selv, vil det gi enda sterkere utslag.

– Vi er derfor nødt til å se på hvordan vi kan sette sammen et totalt transporttilbud som også tar høyde for denne og annen utvikling. Da må vi samtidig forstå teknologien og kundebehovene, og se hvordan nye løsninger kan snu opp ned på dagens tjenester. Endringene kan komme med en helt annen økonomi, en helt annen effektivitet eller en helt annen kvalitet, fra steder vi i dag ikke helt ser. Det er ikke når noen finner på noe dyrt og flott i den kreative enden av markedet at man opplever disrupsjon – det er når bunnen faller ut av det billigste. Det er det vi står overfor her: Plutselig kan publikums forventninger til transport innfris av noe som er billigere enn den tjenesten vi leverer i dag. Da blir det skummelt for oss, om vi ikke er forberedt.

– Hvilken bærekraftig løsning drømmer du om at finnes om ti år?

– Ruter har allerede nedfestet som ambisjon at all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus, inkludert busser, båter, minibusser og drosjer som kjører for Ruter, skal være helt utslippsfri i løpet av de neste ti årene. Det er et ambisiøst mål, men våre beregninger viser også at det er et realistisk mål.

– I fjor var jeg så heldig at jeg møtte Tony Seba, som har skrevet «Clean Disruption of Energy and Transportation». I boka lanserer han teorien om at etterspørselen etter olje vil falle dramatisk etter 2030, og at 26 prosent av dette kommer fra transportområdet – som resultat av elektrifiseringen. Det er regnet på at rundt 40 prosent av dagens fossildrevne kjøretøyer vil eksistere i 2030, men at disse bare vil stå for rundt 5 prosent av verdiskapningen – rett og slett fordi de er for dyre i drift. Og det er kanskje ikke så mange som gidder å kjøpe en bil hvis de ikke får lov eller råd til å kjøre den?

– Dette kan virke skremmende på mange. Men det positive i det, er å se for seg hvilken kjøpekraft som vil flytte seg fra bilhold til noe annet. Tenk på hvor mye penger som i dag brukes på biler som står parkert størstedelen av tiden. Hvis vi begynner å flytte på de verdiene, fordi folk faktisk får den tjenesten, den opplevelsen, den frihetsfølelsen på en annen måte, kan vi begynne å bruke pengene på en annen måte.

– Er man bekymret for hvordan det skal gå i verden, og om det blir nok arbeidsplasser, kan man jo begynne å se litt på hva vi ikke lenger behøver å bruke penger på. Hva gjør vi med de pengene, og hva gjør vi med livene våre, om vi ikke trenger de pengene? Forestill deg bare mulighetene om denne kapitalen ble satt inn i tjenestekjøp!

– Alt dette vet vi jo selvfølgelig veldig lite om. Men det er såpass mange frie variabler i spill, at når så store forutsetninger endrer seg, så blir det veldig spennende å se hvilke enorme muligheter dette skaper.

– Hvordan ser du for deg at The Explorer kan bidra til økt eksport for norske bedrifter?

– Mye av det vi driver med i Ruter, er helt i fremkant av hvordan vår bransje tenker rundt teknologisk utvikling. Det er et par grunner til det: Vi er i en veldig teknologisk avansert del av verden, med en svært høy adapsjonshastighet på teknologiske løsninger. Dessuten har vi rike kunder, så for oss er arbeidskraft dyrt. Derfor er det en vilje for å investere i teknologi, ettersom teknologi raskere lønner seg i vårt hjørne av verden.

– Dette betyr samtidig at det ikke finnes så veldig mange løsninger som passer for våre behov tilgjengelig. Når vi forsøker å kjøpe noe, er ikke markedet der hvor vi i Ruter skulle ønske at markedet var. De fleste vil selge oss dingser og bokser – noe vi sluttet å bruke for tre år siden – mens vi ønsker å kjøpe kompetanse og tjenester.

– Det har ført til at vi har laget veldig mye selv. Og da helst modulbasert og i open source, slik at vi kan kjøpe inn programvare som er hyllevare. I stedet for disse svindyre corporate-verktøyene du må på kurs for å lære deg, kan vi lage arkitektur hvor det er mulig å sette sammen komponenter og åpne opp, så vi aldri noen gang blir leverandøravhengig. Dermed kan vi teste og prøve, feile fort og billig, samt rulle ut forbedringer hver natt.

– En slik kompetanse innen digitalisering er heldigvis ikke noe som bare kommer til anvendelse her i Norge. Det råder en slags oppfatning om at digitalisering bare er for de rike og velutviklede, men det er jo totalt misforstått. For meg er digitalisering noe som gjør at de som ikke har denne teknologien i dag, kan få tilgang til de samme løsningene til en fraksjon av prisen.

– For eksempel kostet det gamle billettsystemet skjorta. I dag kan du flytte hele greia inn på en mobiltelefon, og kjøre helt skybasert – noe vi forhåpentligvis også gjør om noen få år. Det er vanvittig mye billigere enn den teknologien som eksisterte inntil nylig. Tenk om du skal betale for å sitte på en liten minibuss et sted i verden – det finnes ikke noe billigere måte å gjøre det på, enn å gjøre det på mobiltelefon. Og alle har jo snart en smarttelefon, uansett hvor du er.

– Slik teknologi er i ferd med å endre verden totalt. Det å forstå hvilken fundamental game changer dette er, på alle områder, gjør at du nesten kan bli litt satt ut. Når andre markeder oppdager at de kan ta igjen den utviklingen vi har brukt titalls år og milliarder av kroner på, til en fraksjon av prisen, vil det komme som svært gode nyheter. Og her mener jeg at The Explorer kan spille en viktig rolle, for å synliggjøre slike smarte løsninger for potensielle kunder rundt hele verden.