Slik tar norsk næringsliv grep for å nå klimamålene

Fasilitering, akselerator, inspirasjon, lavutslippsløsninger: for noen er de moteord, men for Bjørn K. Haugland, daglig leder av klimanettverket Skift, er de et credo.

– Vi skal være en akselerator som får fram løsningene og virkemidlene vi trenger for å nå utslippsmålene – demonstrere at de fungerer gjennom pilotprosjekter og skalere opp gjennom samarbeid i næringslivet, sier han.

I nettverket finnes noen av de største bedriftene i hele det norske næringslivet. Alt fra bank og finans til shipping, bygg og transport som går sammen med ett mål for øyet: å få opp farten. Ifølge Haugland er ikke det ikke en klubb for de som vil pynte på bærekraftsprofilen sin: medlemmene må vise at de jobber målrettet og ambisiøst med utslippskutt.

– Alle sier noe om at det er viktig å kutte utslipp. Vi representerer de i næringslivet som mener at det ikke bare er viktig, men noe som virkelig haster, sier han.

Haugland mener at man må ta i bruk løsningene som finnes her og nå.

– Vi vet nøyaktig hvor mye hver sektor må kutte. Jeg tror ikke utslippene går ned ved at vi gir ut enda flere rapporter, sier han, nå er det handling som gjelder.

Navnet på dette fremoverlente klimanettverket refererer til det grønne skiftet som må til hvis Stortingets eget klimamål om å kutte 40 prosent av klimagassutslipp innen 2030 skal nås.

De som går først, lærer mest

Fra utsiden er det ikke alltid lett å se hvordan nettverksbygging og idémyldring mellom godt betalte næringslivsledere bidrar til mindre utslipp. Haugland beskriver hva Skift egentlig gjør.

– Vi jobber for at ledere og bedrifter skal inspirere og utfordre hverandre. Hvis noen gjør ett tiltak, kommer andre etter og sier «hvis du klarer det, så gjør vi det også». Alle lederne her er utrolig kompetitive: jo mer de vet om hva andre gjør, jo mer blir de drevet oppover, sier han.

Det er grunn til å tro at han vet hva han snakker om: med over tredve års erfaring i næringslivet i Norge og Asia, senest som visepresident i DNV GL, verdens største skipsklassifiseringsselskap, kan Haugland ett og annet om bærekraft, nyskapning og konkurransekraft.

– Min erfaring er at de som går først lærer mest. Nå haster det med å kutte utslipp, derfor er det utrolig viktig å få delt de erfaringene, virkelig få fram de gode løsningene, slik at andre kan følge etter, sier han.

Erstatter kull og elektrifiserer transport

Å fasilitere er en ting, men Skift setter også i gang konkrete klimaprosjekter. Ett av dem er på Svalbard, hvor koalisjonen går i bresjen for å gjøre hele øysamfunnet fornybart.

– Som mange andre steder i verden, er Svalbard drevet fullt og helt av kull. Det er en kjempemulighet for norsk næringsliv og teknologiutvikling: hvordan kan vi snu Svalbard til å bli ett hundre prosent fornybar? Vi bruker kraften i næringslivet for å få på plass gode løsninger, sier Haugland om prosjektet.

De er også i gang med GreenFleet, et initiativ for å elektrifisere varetransporten i Norge.

– Der jobber vi med to viktige elementer: det ene er deling av «best practice», det andre er at vi sammen bruker innkjøpsmakten vår. Da vi begynte, fantes det ikke elektriske varebiler med god nok kapasitet i Norge. Da gikk vi sammen med store selskaper, for eksempel Veidekke, Ruter og Posten, og gikk til leverandørene med spesifikasjonene vi ønsket oss og hvor mange elektriske fartøyer vi trengte framover. Slik fikk vi vist frem hva markedet og behovene for el-varebiler var.

Der ser de allerede gode resultater.

– Nå er for eksempel nesten hele bilparken til Peppes Pizza elektrisk, og Coca-Cola Norge er i ferd med å erstatte sine firmabiler med elbiler, sier han.

Godt rustet for rask, grønn omstilling

Haugland mener Norge kan gå foran for å vise hvordan man kan bygge industri som er både lønnsom og grønn tvers igjennom.

– Norge er nummer én i verden på bruk av digitale løsninger, og har i tillegg et samfunn med høy utdanning, små ulikheter og høy tillit – alle faktorer som etter min erfaring legger til rette for innovasjon og rask omstillingsevne.

Rent konkret tror han Norge vil fortsette å være ledende på alt som har med hav å gjøre: shipping, energi og havbruk.

– Norge er allerede i gang med verdens første helelektriske autonome containerskip. Vi har hele den maritime verdikjeden fra ide, design til bygging og operasjon, og vi kan drive denne bransjen i enda grønnere retning i Norge og globalt.

– Med vår kompetanse på olje og gass bør vi nå satse skikkelig på å bygge opp en hel leverandørindustri på flytende vindkraft gjennom prosjekter i Nordsjøen. I tillegg trenger vi mer mat fra havet: her har Norge god kompetanse, og jeg mener vi må klare å løse de miljømessige utfordringene knyttet til havbruk.

Tror på engasjement, teknologi og delingsøkonomi

Selv om noen piler peker i riktig retning, henger verden fortsatt etter når det kommer til klimagassutslipp. Haugland tviler likevel ikke på at vi klarer å omstille oss i tide, slik at vi når halvannetgradersmålet i Parisavtalen.

– Er det én bransje som etter mitt skjønn som har snudd veldig i løpet av bare noen få år, og som har stor effekt når de snur, så er det finans, sier han, og viser blant annet til Storebrand, som aktivt bruker pengene de forvalter til å fremme bærekraftige løsninger, fordi det er mer lønnsomt og innebærer lavere risiko.

Men enda viktigere: han ser at det foregår et skifte i bevisstheten rundt klimaendringer i nesten alle samfunnslag.

– Vi ser at stadig flere tar inn over seg at klimaendringer ikke bare er noe som er viktig, men også noe som haster – og at vi alle kan bidra. Den enorme globale ungdomsmobiliseringen vi ser, med Greta Thunberg i spissen, er et godt eksempel. Når jeg reiser rundt på universiteter og forskningsinstitusjoner verden over ser jeg at de flinkeste nå utelukkende velger å jobbe med løsninger for en bærekraftig fremtid, sier Haugland.

Han er også sterk i troen på delingsøkonomi, prinsippet om at hvert enkelt individ skal eie og kjøpe mindre, og i stedet legge opp til at det er enklere å dele på et mindre antall varer og tjenester.

– Jeg er i ferd med å selge bilen min, og skal nå bruke Nabobil når jeg må ut og kjøre. For meg viser det at når du introduserer en deleløsning som er enkel nok og er billigere kommer folk til å bruke den – og over tid endre vanene sine, avslutter han.