The Explorer is getting a new look. During a short transition period, you may find pages with both old and new design.

Login

Slik jobber Norge for å nyttiggjøre kunstig intelligens

11. februar, 2020
Av The Explorer

Joshua Sortino/Unsplash

Kunstig intelligens gjør det mulig å redusere ressursbruk, behandle enorme datamengder, og kanskje ta bedre beslutninger enn mennesker. Det kan til og med gjøre fisk mindre stresset.

Kunstig intelligens (KI) er i vinden. Datakraft og datamengde vokser eksponentielt og åpner uante muligheter for raskere og bedre utføring av oppgaver som tidligere har krevd menneskelige vurderinger.

Dette kan også være godt nytt for planeten, ifølge Kjell Reidar Mydske, leder av Cluster for Applied AI, en spesialisert næringsklynge drevet av Smart Innovation Norway.

Jeg tror kunstig intelligens henger direkte sammen med bærekraft.

Kjell Reidar Mydske, Cluster for Applied AI

Ifølge Mydske handler det om at KI kan finne nye og mer effektive måter å gjøre ressurskrevende aktiviteter på.

– Kunstig intelligens har et enormt potensial når det gjelder effektivisering av ulike prosesser. Sløsing med energi og råvarer står i direkte kontrast til bærekraft, så der kan kunstig intelligens være veldig nyttig.

I rapporten «Global Risks Report 2017» konkluderte imidlertid World Economic Forum (WEF) med at selv om KI var den enkeltteknologien med kunne ha størst positive ringvirkninger for verdens befolkning, er det samtidig den som medfører størst risiko. WEF stiller spørsmål ved hvor transparent teknologien er, hva potensialet er for misbruk, utfordringer knyttet til personvern, og «skitne data», altså data som er upresise, partiske eller manipulerte.

Det er utfordringer Norge tar på alvor: nylig lanserte den norske regjering en dedikert KI-strategi, som kartlegger hvordan landet kan gå fram for å utvikle etisk og robust KI-basert teknologi som bidrar til bærekraftig utvikling.

Sensonomic

Rask fakta om KI:

  • Lar dataprogram gjøre oppgaver som tidligere krevde menneskelig intelligens

  • Svært mye bedre enn mennesker til mønstergjenkjenning og informasjonsbehandling

  • Kan brukes til talegjenkjenning, bildeanalyser og robotikk

KI i Norge

Hvilke konkurransefordeler har Norge til å bli en ledende KI-nasjon? Mydske peker på noen forhold som taler til Norges fordel:

– Norge er i utgangspunktet et veldig digitalt land, som ligger svært langt framme når det kommer til det å bruke ny teknologi. Men spørsmålet er hvilken teknologi vi tar i bruk – ofte er det teknologi som er utviklet andre steder. Vi ønsker at Norge i enda større grad skal utvikle kunstig intelligens-teknologien som anvendes her. Det har vi gode forutsetninger for.

Den norske befolkningen generelt og næringslivet spesielt ligger ofte helt i tet når det kommer til å anvende ny teknologi. I tillegg har Norge et velutviklet regulatorisk rammeverk for digitale tjenester og teknologier, samt en offentlig sektor som er offensiv når det kommer til digital infrastruktur.

Men den største fordelen er verdigrunnlaget og tilliten som ligger til grunn for norsk samfunnsliv. Norge er preget av kort avstand mellom myndigheter, næringsliv og fagforeninger, noe som gir grobunn til effektiv regulering og etablering av etiske prinsipper for KI.

Robynne Hu/Unsplash

Bruker KI for å fremme bærekraft

Mydske i Cluster for Applied AI ser at flere og flere norske bedrifter allerede oppnår gode resultater med bærekraftige KI-løsninger.

– Jeg liker det Völur har fått til: de bruker blant annet kunstig intelligens til å effektivisere kjøttproduksjon. De finner måter å få mer mat ut av hvert dyr, noe som kan redusere klimaavtrykket til landbrukssektoren. I tillegg har vi eSmart Systems, som ved bruk av kunstig intelligens gjør det lettere å vedlikeholde strømnett – i praksis betyr det blant annet færre helikopterturer for å reparere kabler, sier han.

Den nasjonale KI-strategien fremhever at Norge har det som trenges å bli ledende i bruk og utvikling av KI i sektorer der landet allerede har en sterk, global posisjon – som, for eksempel, energi, havnæringer og helse.

Innen fiskeri kan for eksempel KI være et nyttig verktøy for å unngå unødvendig bifangst og redusere overfiske – samt for å overvåke fiskebestander, identifisere rovfiske og sette kvoter.

Norske Scantrol Deep Vision har utviklet et revolusjonerende, KI-basert verktøy for å hjelpe trålere med å fange riktig fisk. «Deep Vision»-sensorer, kombinert med en kunstig intelligens, kan gi fiskere nøyaktig informasjon om hva slags fisk som er fanget og hvor store de er. Da blir det mye lettere å stoppe trålen til riktig tidspunkt og unngå bifangst av utsatte arter.

Fishency Innovation

Norske selskaper utvikler også løsninger som bruker KI for å fremme effektivitet og fiskevelferd i fiskeoppdrett. Det er viktige tiltak som kan hjelpe verden med å skaffe nok næring til en voksende befolkning. Spesielt har KI vist seg å være et nyttig verktøy for å forebygge og kontrollere utbrudd av lakselus.

CreateView takler lakselusproblemet ved å kombinere sensorer, kameraer og kunstig intelligens for å samle og analysere enorme mengder data fra oppdrettsmerder. I tillegg til å gjøre det mulig å bekjempe lakselus på et tidlig stadium, kan oppdrettere bruke dataene til å optimalisere vaksinering og fôring, noe som reduserer både kostnader og miljøavtrykket ved oppdrett, i tillegg til å forbedre fiskevelferd gjennom å redusere stress.

Også i andre sektorer gjøres norske framskritt med KI. Ett eksempel er bærekraftig byplanlegging, hvor Spacemaker bruker KI til å skape og visualisere byggeskisser som balanserer behov knyttet til infrastruktur, mobilitet, miljø og livskvalitet.

I en verden hvor det det er knyttet stor usikkerhet og lite tillit til hvordan KI utvikles og hva det brukes til, viser disse eksemplene hvordan KI kan være et viktig verktøy for å bygge bedre samfunn og øke verdiskapning. Og med en konkret strategi for trygg og etisk KI, er Norge godt rustet til å ta ut potensialet som ligger i denne spennende teknologien.

Anderson Barbosa/Unsplash