Login

Norsk edtech hjelper skolebarn gjennom koronakrisen

23. april, 2020
Av The Explorer

Digitalisering av skolesystemet gjør at Norge lykkes med hjemmeskole. Her er suksessbedriftene som gjør e-læring mulig.

Skoler over hele verden blitt tvunget til å gjøre drastiske endringer i undervisningshverdagen for å begrense spredning av koronaviruset.

Nå bidrar norske bedrifter skolene til å opprettholde et godt undervisningstilbud ved hjelp av nettquiz, e-bøker og nye digitale undervisningsmetoder. Noen av bedriftene har faktisk mer enn tidoblet brukertallene.

Kahoot! var tidlig på ballen

Som læringsplattform er Kahoot! en norsk suksesshistorie: verktøyet brukes jevnlig av hele seks millioner lærere i over 150 land. Det kommer godt med når elevene deres ikke får gå på skolen – plattformen egner seg nemlig svært godt for fjernundervisning.

– Under koronakrisen er engasjement viktigere enn noensinne. Vi er veldig opptatt av at lærere kan bruke Kahoot! til å skape engasjement og gjøre formelle vurderinger. Når elevene tar del i et positivt utdanningsmiljø kan de hjelpe hverandre, spille på lag og samarbeide for å utvikle seg, sier markedssjef Sean D’Arcy i Kahoot!

Allerede før mange land besluttet å stenge skoler og utdanningsinstitusjoner, tilbydde de derfor gratis tilgang til deres mest omfattende løsning, Kahoot! Premium. Tilbudet gikk til alle skoler i hele verden som ble nødt til å stenge på grunn av viruset.

– Vi ville at lærerne skulle ha alle forutsetninger for å følge opp fremgangen til elevene og dra nytte av avanserte analyser for undervisningen, sier D’Arcy, og forteller videre at den enkleste løsningen bare gir muligheten til å sette opp flervalgsspørsmål.

– Med Kahoot! Premium kan de stille åpne spørsmål og opprette arbeidsoppgaver som elevene kan løse når som helst. Dermed får elevene også muligheten til å jobbe med oppgavene på egenhånd, sier han.

D’Arcy fremhever infrastruktur og digital kompetanse som viktige faktorer for at Norge lykkes med fjernundervisning under koronakrisen.

Bokglede med Lesemester

Monica Berntsen, lærer ved den norske skolen i Rojales i Spania, tar ikke de digitale fremskrittene i den norske skolen for gitt.

Hun har i mange år vært pådriver for digitale undervisningsverktøy, og bruker flittig tjenesten Lesemester i sin undervisning. Verktøyet gir tilgang til over tusen e-bøker for barn og unge, og har mange nyttige funksjoner i undervisningssammenheng. Blant annet kan elevene delta i quizer, få poeng for fremgangen og lytte til innholdet i lydbokformat.

Ikke overraskende har Lesemester opplevd en enorm vekst etter at korona-tiltakene ble satt i gang. Før hadde de 1000-2000 daglige brukere fordelt på drøyt 250 skoler. Etter hvert som fjernundervisning ble nødvendig, har dette steget til 16-18 000 brukere på over 2000 skoler.

– En utfordring ved vanlig undervisning er at vi sjelden har nok eksemplarer til alle elevene og ikke alle opplever den samme mestringsfølelsen av å lese. Sånn sett er Lesemester et genialt verktøy. Elevene leser samme bok, de sanker poeng og får lesevenner gjennom tjenesten.

Siden lanseringen i 2017 har Lesemester fått et stort utvalg bøker på alle tre skriftspråkene som brukes i Norge: bokmål, nynorsk og samisk. Også en rekke engelske bøker tilpasset barn og unge har funnet veien inn i de digitale bokhyllene. Både skjønnlitteratur og fagbøker finnes for ulike ferdighetsnivåer.

– Lesemester er en portal som motiverer elevene til å lese mye og ofte. Tjenesten kan gi lærerne god innsikt og analyse i lesetempo, de ser hvor elevene faller av og kan følge opp leseforståelsen gjennom quizer, sier Rune Vindenes, daglig leder i Lesemester.

Monica Berntsen er glad for at digitale verktøy som Lesemester er blitt såpass utbredt i Norge.

– Jeg kan opprettholde leselekser og er trygg på at alle elevene har tilgang til bøkene. Dermed faller ikke denne delen av undervisningen vekk under krisen. Fremtiden ligger i det digitale, fastslår Berntsen.

«Runder» matteboka med Kikora

Fra sitt hjemmekontor har lærer Eivind Ljones Berge støtt på en uvanlig utfordring for matematikklærere: han må vente med å gi elevene regneoppgaver i nettjenesten Kikora, slik at de ikke løser dem før undervisningen er i gang.

– I dag har de hatt engelsk frem til klokken 11 og skal ha matte fra klokken 12. Hadde jeg lagt ut oppgavene i Kikora i går, ville veldig mange ha gjort dem ferdig allerede, sier Ljones Berge, som er kontaktlærer for 8.-trinn og fagkoordinator i matematikk ved Ellingsrud skole i Oslo.

Kikora brukes nå av 250.000 norske elever. Daglig løses over én million matteoppgaver – en fordobling fra før koronasituasjonen. Nøkkelen til suksessen er at Kikora gjenspeiler kanskje det viktigste aspektet ved klasseromsundervisning: muligheten til å gjøre fullstendige utregninger der selve prosessen er like viktig som resultatet.

Ljones Berge tror at den viktigste grunnen til det enorme engasjementet er at Kikora motiverer elevene gjennom «belønninger» for å løse oppgavene, for eksempel gjennom virtuelle pokaler. Dermed får de en mestringsfølelse som ellers ville vært vanskelig å overføre når de ikke kan være fysisk til stede i klasserommet.

– Dette kjenner de igjen fra digitale spill og gjør at de får lyst til å få til problemene. Jeg opplever at mange elever ønsker å «runde» matteboka, sier Ljones Berge.

Anders Baumberger, redaktør i Kikora, understreker at tjenesten deres ikke skal erstatte tradisjonell undervisning. Det skal snarere være et verktøy som oppfordrer til sosial interaksjon. Baumberger tror nå at flere kommer til å se verdien av digitale læremidler.

– Det blir interessant å se om korona-situasjonen setter fart på utviklingen, også der digitaliseringen ikke har kommet så langt. Jeg antar at mange tyske skoler tvinges til å bruke digitale løsninger de ikke har brukt tidligere. Jeg håper de kan ta med seg det videre i en mer balansert undervisning, der de spiller på det beste fra to verdener, sier han.

No Isolation gir robothjelp

Etter hvert som elevene strømmer tilbake til skolebenkene, er håpet at enda flere i skoleverket tar med seg de digitale verktøyene de har lært å bruke i fjernundervisningen.

Likevel: Ingen vet nøyaktig hvordan overgangen fra koronasituasjonen vil være – og for mange vil krisen vare mye lenger enn andre.

– Mange tusen barn har utfordringer som for eksempel et skadet immunforsvar. De vil ikke kunne gå tilbake til en normal hverdag så lenge det enda er smittefare, sier Hans Fredrik Vestneshagen i den norske teknologibedriften No Isolation.

De leverer roboten AV1, en liten kommunikasjonsrobot utviklet for at barn med langtidssykdom kan delta i på skolen og i andre sosiale arenaer. Vestneshagen er ansvarlig for No Isolations arbeid opp mot tyske skoler, og forteller at de er har tre store prosjekter gående i Berlin, Kiel og Hamburg. Han forteller at både elever og lærere har svært gode opplevelser fra klasserom med AV1-roboten.

Estera Kluczenko/No Isolation

– De ligger litt bak Norge når det gjelder digitalisering i skolen, men de er svært positive til AV1. Sammen med de lokale skolesystemene har vi gjort grundig testing av robotene fungerer godt rent teknisk, og vi har brukt mye tid med lærere og foreldre slik at de forstår hvordan det fungerer, sier Vestneshagen.

Det fungerer slik: Barnet logger seg på en app og de kan se, høre og snakke med klassekameratene gjennom den lille hvite roboten som er plassert i klasserommet. Gjennom den intuitive appen kan brukeren rekke opp hånden og uttrykke både glede og forundring.

– Når majoriteten er tilbake på skolebenken, kan AV1 gi de som fortsatt må holde seg hjemme en fysisk tilstedeværelse. De kommer på en måte tilbake til skolen, selv om de selv ikke kan være fysisk til stede, sier kommunikasjonssjef i No Isolation, Anna Holm Heide.

No Isolation har brukt mye tid og krefter for å sørge for at både sikkerhet og personvern ivaretas. Det er bare den hjemmeværende eleven som kan koble seg på roboten, det er ikke mulig å gjøre opptak av videostrømmen, og all data blir kryptert.

Når elevene igjen kan fylle klasserom og skolegårder, er Heide sikker på at medelevene vil ta godt vare på de hvite stedfortrederne.

– Dette er øynene og ørene til barn som ikke kan være med fysisk. Selv om ting går tilbake til normalt, må vi ikke glemme bort de som ikke kan være til stede, sier hun.