TheExplorer.no will become BusinessNorway.com from 30 March 2023.

See details
Login

Slik kastet norske smartby-selskaper seg rundt etter Covid-19

13. august, 2020
Av The Explorer
hugh-han-eT8YmUWJjQ0-unsplash_cropped.jpg

Hugh Han/Unsplash

– Smartbyenes tid er nå, og Norge både kan og vil ligge i forkant, sier Trygve Meyer i smartby-klyngen Nordic Edge.

Veldig mye av det vi er vant til av tilbud i moderne byer har de siste ukene vært stengt ned på grunn av Covid-19, fra kollektivtrafikk til gjenbruksstasjoner.

Samtidig har situasjonen åpnet dørene for nye muligheter innenfor smartbyer – og allerede har flere norske selskaper kastet seg rundt for å omfavne disse.

– Frem til nylig hadde vi en grei oversikt over utfordringene vi står overfor når det kommer til det å leve i byer – både nå og i de kommende tiårene, sier Trygve Meyer.

Han er både bærekraftsjef og leder i Nordic Edge, den offisielle næringsklyngen for smarte byer.

– Alle snakket om klimaendringer. I tillegg var man opptatt av de demografiske bølgene i kjølvannet av en aldrende befolkning og flere som flytter inn til byene, sier Meyer.

Men så kom altså pandemien og snudde opp-ned på svært mye i samfunnet vårt.

– Der det før var lettere å sette seg på et fly til Oslo enn å ta et møte i Teams, har det nå endret seg. Det store spørsmålet er nå i hvilken grad det vil vare. Selv tror jeg at opp mot 75 prosent av endringene vil være permanente. Nå har folk sett at dette er mulig å få til, og det er da bare i spesialtilfeller at vi kommer til å fortsette med det gamle.

Digitalisering sparer penger

Både nasjonale og lokale myndigheter har fått kjenne at det har kostet mye å holde samfunnet gående gjennom krisen – og mer vil det koste å komme tilbake i normalt gjenge.

– Kommunene vil måtte gå inn i fremtiden med sparebluss – samtidig som de må opprettholde en god levestandard for innbyggerne. Nøkkelen til å kunne klare dette, er digitalisering. Eller sagt med andre ord: smartby, sier Meyer.

large-Bicycle parking _cropped.jpg

Selskaper har snudd seg rundt

Rundt om i Norge har en rekke små og store selskaper tilpasset seg den nye situasjonen på rekordtid – og ut av dette har det ifølge Meyer kommet helt ny innovasjon og markedsmuligheter.

trygve03.jpg

Trygve Meyer, Nordic Edge

Vi ser nå at det er selskaper som har snudd seg rundt på kort tid, og brukt eksisterende produkter for å løse de nye problemene som har dukket opp.

Her er noen av de norske selskapene som kastet seg rundt etter Covid-19 – og på svært kort tid laget nye løsninger basert på eksisterende teknologi:

Laget et «Netflix for smartbyer»

Opprinnelig var hovedproduktet til InfoTiles laget for å overvåke og optimalisere infrastruktur – for eksempel for vann og avløp i norske kommuner.

– Løsningen er ment å gjøre det mulig for kommunene å få mer ut av mindre penger ved å analysere infrastrukturen, basert på store mengder åpen data og sensorteknologi. Vi var midt i et investeringsløp da Covid 19-krisen traff for fullt – og vi tenkte «uh-oh, hva nå?», sier Johnny Alexander Gunneng i InfoTiles.

I den følgende uken var «alt i limbo», forteller Gunneng. Men så ringte smartbysjef Gunnar Crawford i Stavanger kommune, og lurte på om ikke selskapet kunne hjelpe til med å innhente data om virusspredning – internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

– Vi kastet oss rundt, og hadde raskt på plass en løsning som ga innsikt i hvordan byen blir brukt i dag, med en indikasjon av bevegelsesmønster, sier Gunneng.

Med tilgang på store mengder åpne data fra en rekke forskjellige kilder, har tjenesten kunne gi norske kommuner rask innsikt i hvordan innbyggerne har innrettet seg under pandemien.

– For eksempel har kjøredata fra Statens veivesen vist oss hvordan biltrafikken sank fra 1,6 millioner biler i døgnet til 0,5 millioner i Stavanger. Nå samarbeider vi også med en mobiloperatør for å se hvordan vi kan analysere mobilitet helt ned på mindre grupper, sier Gunneng.

Lett forenklet beskriver han løsningen som et «Netflix for smarte byer»:

– I stedet for at du streamer en film basert på anbefalingen til en algoritme, kan vårt system vise data som er interessant for deg. De som jobber med beredskap vil for eksempel bare være interessert i beredskapsdata, mens de som jobber med park og vei er opptatt av helt annen innsikt.

InfoTiles har nå snudd løsningen mer mot klima og bærekraft.

– I den siste tiden er det blitt stadig større behov for data knyttet til ekstremvær, beredskap knyttet til flom – og ikke minst spredning av sykdom, sier Gunneng.

Visitnorway.com_cropped.jpg

Saad Butt

Vital informasjon levert med kunstig intelligens

Allerede har en rekke norske kommuner tatt i bruk chatboten «Kommune-Kari», utviklet av den norske kunstig intelligens-selskapet Boost.ai i samarbeid med Sem & Stenersen Prokom.

Men så traff altså Covid-19 landet, og brått eksploderte behovet for helt ny informasjon knyttet til den nye situasjonen.

– Samtidig som folk ble oppfordret til å være hjemme, måtte de finne info fra hjemme via datamaskinene. Vi kunne da raskt inkludere all data som handlet om Covid-19. Sentralt matet vi inn alle nasjonale retningslinjer straks de var klare, så kunne kommunene supplere med lokal informasjon. Dette sikret at innbyggerne kunne få vital informasjon raskt, uten å måtte bla seg gjennom mange sider, gjerne med byråkratisk språk, sier Bo Johannesen, leder for kommersiell leveranse i Boost.ai.

Boost.ai samarbeider med Sem & Stenersen Prokom om selve leveransen av Kommune-Kari ut til norske kommuner.

– Det har åpenbart vært et stort informasjonsbehov hos befolkningen. Etter at pandemien var et faktum, hadde vi en 75 prosent vekst i antall samtaler. Systemet er virkelig blitt satt på prøve, sier Anders Mærøe i Sem & Stenersen Prokom.

– Det er alt fra skolelei ungdom som ikke vet hva de skal bli, til mange med psykiske problemer som er overraskende åpne – de vet gjerne at de er helt anonyme, sier Mærøe.

– 44 prosent av alle samtalene har kommet utenfor kommunenes åpningstid, så folk får svar uavhengig om eller når noen er på jobb. Og spesielt under krisen har vi opplevd at dette er teknologi som ikke har skapt merarbeid, men som faktisk har lettet på kommunens arbeidsoppgaver – så de kan avlastes når de ikke har mer ressurser å gå på.

cebyc_main_cropped.jpg

Cebyc

Bedre oversikt over og innsikt i prosesser

På midten av 90-tallet fikk den norske oljebransjen krav til at ingen prosedyrer lenger skulle være skriftlig i en perm – og da sto det norske selskapet Qualisoft klart til å bistå med digitaliseringen.

Siden har selskapet beveget seg langt utenfor oljesektoren, og leverer i dag styrings- og kvalitetssystemer som kan gi alt fra organisasjoner til kommuner bedre oversikt over alle elementer en virksomhet består av – gjerne omtalt som virksomhetsarkitektur.

Det var et godt utgangspunkt for å kunne hive seg rundt spesielt da Covid-19 traff Norge og verden, forteller Grete Jevnaker Thomassen, HR, Culture and Innovation Manager i Qualisoft:

– Når vi nå satser på utviklingen av en slags «digital hub» for smarte byer, er ikke det som en direkte Covid-19-relatert tiltak – men vi ser definitivt at det kan komme godt med i de nye utfordringene vi står overfor.

I smartby-plattformen kan alle leverandører tilby sine produkter og tjenester som er relevant for både innbyggere og besøkende.

– Det kan være alt fra lenker til bestilling, informasjon i forbindelse med beredskapsplaner og annen nyttig informasjon. Dette vil være et veldig godt verktøy under selve utviklingen av smarte byer, der det er mulig å få kontroll og oversikt over applikasjoner som er tilknyttet den digitale smarte byen, sier Thomassen.

I det siste har også Qualisoft økt fokuset på bærekraft, blant annet ved å ansette en egen bærekraftscoach.

– Vi lager et eget system som lettere kan vise hvilke aktører som jobber i tråd med FNs bærekraftsmål eller andre bærekraftskrav. Ved hjelp av et økokart kan man for eksempel se hva som skjer med miljøet når man jobber på en måte i forhold til en annen, hva som gjøres for å hindre utslipp eller hva som skjer hvis det blir for høy grad av transport. På denne måten kan det blir mer synlig for alle hvordan de forskjellige aktørene påvirker miljøet.