Login

Industriparkene som fremmer sirkulærøkonomi

1. april, 2020
Av The Explorer

Unsplash

I industriparker er det lettere å dele ressurser. Det skaper muligheter for energideling, karbonfangst og nye bedrifter.

Industribedrifter søker gjerne sammen i industriparker, hvor det er mulig å redusere både kostnader og miljøbelastning ved å dele på infrastruktur og areal.

I Norge har industriparkene en spesiell fordel ved at de har felles tilgang på noe av Europas reneste og billigste energi gjennom norsk vannkraft.

Nå går norske industriparker foran som inkubatorer for sirkulærøkonomi og nyskapende teknologi. Parkene gjør det lettere for bedrifter å utnytte hverandres energi og materialer – og samtidig er kunnskapen i industriparker et godt utgangspunkt for å utarbeide og teste utslippsbesparende løsninger.

Her kan du lese hvordan tre norske industriparker finner gode løsninger på globale problemer.

Mo Industripark: Gjenvinner 400 GWh i året

Mo industripark (MIP) er en av Norges største og eldste industriparker, med metallurgi og stålproduksjon som kjernevirksomhet. Nå går industriparken foran med bærekraftige og sirkulære løsninger som kan bidra til å dekke verdens voksende behov for metall og mineraler.

Den energiintensive metallindustrien på Mo drives av lokal vannkraft, noe som gir et betydelig miljøfortrinn sammenlignet med metallurgisk industri basert på kull- eller gasskraft. Industriparken har også etablert en omfattende gjenvinning av energi, biprodukter og avfall, og huser blant annet Norges største gjenvinningsmiljø av skrapstål.

MIP har lykkes med å bruke sidestrømmer av avfall og energi som næringsgrunnlag for andre bedrifter. For eksempel brukes overskuddsvarmen fra ferrosilisum-produsenten Elkem til å lage smolt til akvakultur hos Ranfjord Fiskeprodukter.

Ut over dette har industriparken utviklet et effektivt, sirkulært energisystem hvor overskuddsvarme fra Elkem og CO-gass fra Ferroglobe utnyttes til det fulle, enten hos andre bedrifter eller i fjernvarmeanlegget som holder hjem og kontorbygg i lokalsamfunnet varmt. Med denne metoden gjenvinnes årlig 400 GWh i industriparken – og nå har MIP satt som mål å gjenvinne 620 GWh i året.

MIP tenker sirkulært også når det kommer til materialer. Industriparken huser blant annet bedriften Celsa, som tar imot opptil seksti prosent av Norges skrapmetall – tilsvarende to Eiffeltårn hver uke. Celsa bruker skrapmetallet til å lage armeringsstål, og de skiller også ut glødeskall som Elkem bruker i sin produksjon. Brukt ovnsisolasjon sendes til Norwegian Refractory Company som resirkulerer det til nye produkter. Og alt støv fra Elkem og Celsa fanges og selges som råvare til betongproduksjon og tysk prosessindustri.

Mongstad: Verdensledende karbonfangst

Mongstad Industrial Park, som hovedsakelig huser virksomheter knyttet til maritime og offshore-næringer, har vokst frem rundt et oljeraffineri og en naturgass-terminal drevet av Equinor. Kompetansen og infrastrukturen på Mongstad ar gitt en ypperlig grobunn for det som har blitt verdens største senter for C0₂-fangst: Technology Centre Mongstad.

Internasjonale tungvektere som Aker Solutions (Norge), Alstom SA (Frankrike), Cansolv Technologies (Canada), Carbon Clean Solutions (UK/India), ION Engineering (USA) og Fluor Corporation (USA) har alle testet karbonfangstløsninger på Mongstad. Det verdensledende kompetansesenteret leverer også ettertraktede rådgivningstjenester internasjonalt – for eksempel har det vært involvert i OGCI CI Clean Gas-prosjektet i Storbritannia og til CO₂ pilot-anlegget i Haifeng i Kina.

C02 som fanges ved testanleggene går heller ikke til spille: Bedriften C02Bio har satt i gang med et pilotprosjekt for å bruke fanget karbon til å produsere mikroalger.

På overordnet plan har prosjektet Greenspot Mongstad blitt etablert for å videreutvikle bærekraftig industri i regionen – og på lang sikt gjøre Mongstad til en Europas ledende, grønne industriparker. Sammen med partnere har Greenspot Mongstad de skapt 28 konkrete ideer for grønn og lønnsom produksjon ved Mongstad – blant annet hydrogenproduksjon og å bruke asfaltarealer til vindmøller – som skal resultere i en håndfull konkrete prosjekter.

Herøya: Innovativ, sirkulær prosessindustri

Herøya Industripark huser 80 forskjellige globale og lokale virksomheter innen prosessindustri, FoU, og kjemisk industri, i tillegg til en rekke service- og tjenestebedrifter. Siden Hydro først etablerte seg med fabrikk på Herøya i 1929 har industriparken opp gjennom årene bygget en omfattende industriell infrastruktur, med stor kapasitet når det kommer til hjelpestoffer som strøm, gasser, damp og vann.

Flere av virksomhetene på Herøya er tett knyttet til klyngen Industrial Green Tech, hvis formål er å skape verdens første klimapositive industriregion. Og gjennom konseptet Pilotarena Herøya blir kompetansen og infrastrukturen på Herøya nå aktivt utnyttet til å etablere flere suksessfulle sirkulære pilotprosjekter.

Ett av de mest interessante sirkulær-prosjektene som gjennomføres på Herøya er en ny separasjonsteknologi for sjeldne jordartselementer (REE), utviklet av selskapet REEtec. Teknologien gjør det mulig å utvinne jordarter fra fosfatråstoff, som REEtec får tilgang på gjennom gjødselprodusenten Yaras fabrikk på Herøya. Denne sirkulære tilnærmingen gjør at produksjon av REE på Herøya kan foregå mer bærekraftig enn ved konvensjonelle metoder.

Herøya har også blitt en grobunn til lovende prosjekter for gjenvinning av flyveaske, et forurensende biprodukt av avfallsforbrenning. NORSEP er godt i gang med å filtrere kommersielle råstoff fra flyveaske, noe som både reduserer miljøbelastningen ved avfallsforbrenning og gir industrien sirkulær tilgang på verdifulle råvarer. I tillegg er NOAH er i ferd med å etablere et anlegg som utvinner salter fra flyveaske, som etter planen skal kunne brukes av både Yaras og INOVYNs Herøya-anlegg. Ifølge NOAH kan denne prosessen redusere mengden deponiavfall fra forbrenningsanlegg med opp til tjue prosent.