Tang og tare: næringsrik fremtidsmat

Så å si all dyrket mat kommer fra land. Dette til tross for at havet, som dekker over 70 prosent av klodens overflate, er fylt til randen med en type planter som vi kan dra nytte av: tang og tare.

Miljøgevinsten ved å inkludere mer tang og tare i kostholdet kan derfor være enorm. Landbruk står for 10 til 12 prosent av verdens klimagassutslipp, og et stadig ekspanderende jordbruk representerer en av de største truslene mot verdens artsmangfold.

Zoe Christiansen, grunnlegger og leder av The Northern Company, er blant dem som mener vi bare så vidt har begynt å skrape i overflaten av hva man kan bruke tang og tare til.

– Potensialet ligger jo i at det er en ekstremt bærekraftig ressurs som brukes til veldig mye. I dag er mat sannsynligvis det enkleste området å utnytte tang og tare på, men det kan også bearbeides til biodrivstoff, fiber til tekstilindustrien eller som et alternativ til plast.

Bærekraftig ressurs

Tang og tare er en type makroalger, som sammen med de beslektede mikroalgene produserer over 70 prosent av verdens oksygen. Av verdens totale biomasse, er det anslagsvis ni ganger så mye alger i havet som det er planter på jordoverflaten.

Nå jobber forskere og næringsliv for å finne bærekraftige og kommersielle bruksområder for alger – du kan lese mer om den voksende mikroalgeindustrien her – men for Christiansen er det tang og tare som er den store lidenskapen.

– En av de største fordelene med tang og tare er at det vokser utrolig raskt. For eksempel kan gigant-taren, Macrocystis pyrifera vokse nærmere en meter om dagen under optimale forhold. sier hun.

Flere norske bedrifter jobber allerede med tang og tare. Christiansen og The Northern Company baserer seg på bærekraftig høsting av viltvoksende tang og tare, men råvaren egner seg også utmerket til oppdrett. Dette kan til og med bidra til å bekjempe forsuring av havet, og har dermed en dobbel miljøgevinst: I tillegg til å være et bærekraftig alternativ til mat, materialer og drivstoff, er det også godt for miljøet i havet.

Seaweed Energy Solutions er en av de norske bedriftene som jobber med tang og tar. De hjelper oppdrettere med de tekniske og administrative utfordringene ved å dyrke og høste tang og tare. I tillegg til The Northern Company satser også Lofoten Seaweed og Flyt på tang- og tarebasert mat.

Og dette er bare starten. Ifølge leder av Sintef Ocean, Vegar Johansen, kan Norge årlig produsere 20 millioner tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner innen 2050. Til sammenligning er den nåværende årlige produksjonen på 145 tonn.

Fantastisk ingrediens

Tang og tare tar opp mineraler direkte fra havet og er en av de mest næringsrike formene for mat som finnes. De er rike på sporstoffer og vitaminer, og mange arter inneholder mer proteiner enn kjøtt og mer kalsium enn melk.

Christiansen påpeker at det i Asia allerede er et stort, eksisterende marked for tang og tare, mens man i Europa ikke helt har fått øynene for hvilken fantastisk ressurs råvaren utgjør. Det er noe hun mener er i ferd med å endre seg, og det raskt.

– Tang og tare er blitt spist i kystsamfunn verden over – spesielt i Asia. Den tradisjonen har man ikke hatt i Europa på den samme måte, her startet oppvåkning for 10-15 år siden. Det er et stort potensial her – alle mener at det kommer til å vokse, sier hun.

Det finnes allerede tegn på at tang og tare lager bølger i den kulinariske verden. I Norge finner du det ofte på menyen på gode restauranter, for eksempel på en av verdens mest eksklusive sjømatrestauranter, Under. Selv om mange stjernekokker allerede er frelst, tror Christiansen at den neste store utfordringen blir å få menigmann med på laget.

– En av utfordringene er at man må vite hvordan råvaren skal behandles riktig for at det skal bli godt. Tang og tare er en helt fantastisk ingrediens, men for å få den riktige teksturen og smaken må man vite hva man driver med – det er et hinder for vanlige forbrukere.

Må satse på produktutvikling

Hvordan skal tang og tare-industrien vokse? På den ene siden er det snakk om teknologi: Tang og tare kan, i likhet med mikroalger, potensielt benyttes i bærekraftige alternativer til fisk- og dyrefôr, drivstoff, tekstilfiber og plast. Når det gjelder tang og tare som ernæringsvare, derimot, tror Christensen det rett og slett handler om etterspørsel.

– Selv om råvaren er fantastisk, er den største utfordringen produktutvikling. Satser vi hardere på å skape produkter som forbrukere er mer interessert i, kan tang og tare-produksjon skaleres opp. Får vi opp etterspørselen kan vi få opp produksjonsvolumet, sier Christensen.

Og da handler det ikke bare om å overbevise kokker og forbrukere om å bruke tang og tare på kjøkkenet.

– Jeg ser for eksempel et stort potensial i clean meat-produkter som laboratoriedyrket fisk og kjøtt. De har store problemer med tekstur og smak, og der kan man bruke tang og tare.

Uansett: Etter å ha jobbet heltid med tang og tare i sju år, er Christiansen sikker på at det bare går én vei:

– Bevisstheten rundt tang og tare har bare gått oppover. Etterspørselen kommer til å øke framover – det er alle i bransjen sikre på. Spørsmålet er bare hvor fort.

Og selv om Christiansen selv er fra Danmark, er hun ikke i tvil om hvor den beste tangen og taren i verden finnes:

– Tangen som vokser lang norskekysten er bedre enn andre steder, for her har vi hav som er forholdsvis rent. Det vokser best i områder som er kalde med sterke havstrømmer – akkurat som ved norskekysten, avslutter hun.