The Explorer is getting a new look. During a short transition period, you may find pages with both old and new design.

Login

Slik skal Norge etablere verdens mest miljøvennlige og effektive skipsfart

18. februar, 2020
Av The Explorer

Den norske regjeringen har forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 – og skal i vesentlig grad nå dette målet med innenlandske utslippsreduksjoner.

– Skal dette være mulig, er det helt avgjørende at norsk innenriks skipsfart tar sin andel av forpliktelsene, sier programdirektør Narve Mjøs i Grønt Skipsfartsprogram – et partnerskapsprogram mellom det private og det offentlige.

– Norsk innenriks skipsfart kan gi store utslippsreduksjoner i det norske klima- og miljøregnskapet – men det er en formidabel oppgave som ikke gjør seg selv.

Programmet vokste frem i samarbeid mellom rådgivnings- og sertifiseringsselskapet DNV GL, klima- og miljødepartementet og nærings- og fiskeridepartementet. Det er mer enn 60 partnere i dag fra alle deler av skipsfart – inklusiv offentlige observatører – og nye medlemmer fortsetter å komme til.

– Det er en erkjennelse om at vi må samarbeide bredt og godt for å kunne oppnå gode og raske resultater. Både internt i næringen og internt i regjeringen og det offentlige – samt mellom næring og offentlig sektor. Så langt har dette samarbeidet gitt gode resultater, sier Mjøs.

Blant annet er det allerede blitt etablert 20 omfattende pilotprosjekter, med alt fra grønne havner til batteri/LNG-drevne bøyelastere og andre skip.

Alle prosjektene er viktige brikker på veien mot å gjøre norsk innenriks skipsfart mer klima- og miljøvennlig. Sju av pilotene har blitt implementer eller er under bygging.

Samtidig er det i Norge inngått avtaler om 30-40 batteridrevne ferger, med merinvesteringer på rundt to milliarder kroner i batteri- og ladeteknologi. Innen 2021, blir det 70 helelektriske og hybride ferger totalt.

Viktig kartlegging

Viktig kartlegging Ved oppstarten av Grønt Skipsfartsprogram måtte imidlertid noen viktige premisser kartlegges. Dermed ble det satt i gang en omfattende kartleggingsstudie.

– Vi så at det manglet kunnskap på endel sentrale områder, som hvor viktig maritim næring er i det norske klima- og miljøregnskapet. Før hadde vi ikke gode nok tall på dette, men nå vet vi at hele ni prosent av det norske CO₂-utslippet kommer fra innenriks skipstrafikk, og denne trafikken utgjør også 34 prosent av NOₓ-utslippet og 25 prosent av SOₓ-utslippet, sier Mjøs.

Med slike konkrete – og høye – tall på bordet, ble det videre samarbeidet langt lettere.

– Skal man få fart på en strategi, uansett hva den handler om, må det fakta til grunn. Om alle bare synser, skjer det pent lite. Med tall som dette, er det umiddelbart lettere å få alle med på viktigheten av å finne nye, grønne løsninger, sier Mjøs.

Han understreker betydningen av at hele næringen står samlet bak et felles budskap.

– Da lytter politikerne, og kan videre bidra til å skape tidlige markeder for bruk av grønne teknologier. Dette blir dessuten enda enklere når studiene våre tydelig viser hvor store næringsmessige effekter disse løsningene kan få.

Tidlig ute med pilotering

Men hvilke grønne løsninger skal man gå for? For å unngå å gå seg vill på idéplanet, har det vært et viktig element i Grønt Skipsfartsprogram å få konkrete ideer ut i livet så raskt som mulig, i form av en rekke pilotprosjekter.

– Pilotering er kjempeviktig, og en effektiv måte å lære på. I stedet for å bruke tilsynelatende uendelig med tid på å utrede forskjellige løsninger, kan vi sette relativt kjapt i gang. Det gir rask læring, og resultater med en gang, sier Mjøs, og trekker paralleller til Silicon Valley:

– Se bare på hvordan den moderne IT-bransjen gjør det der: De setter nye løsninger relativt raskt ut i bruk hos kunden, og jobber videre med det som utgangspunkt.

Motiverende læring

Det å fremskaffe konkrete, grønne piloter er ifølge Mjøs veldig motiverende for politikere, regjering og næring.

– Ikke minst gir det mye oppmerksomhet, både i nasjonal og internasjonal presse. Derfor ble vi tidlig enige om å at vi måtte fokusere mye på å sette i gang med slike pilotprosjekter der dette var mulig og effekten stor.

Tidlig i pilotprosjektene ble det tydelig at dette hadde noe for seg – ikke minst økonomisk.

– Mange rederier er veldig gode til å regne på det de gjør hver dag. Samtidig klarer de ikke alltid å løfte blikket for å se om det kan lønne seg å gjøre ting helt annerledes i fremtiden. Ved å pilotere, kan man raskt se at «her er det pinadø gode muligheter til å spare penger.» Da begynner ballen å rulle ... og den ruller i grønn retning, sier Mjøs.

Nødvendigheten av endring

En viktig grunn til at hele næringen nå samarbeider om å finne grønne løsninger, kan være en erkjennelse av at de på lang sikt ikke har noe alternativ.

– De som innser hvilken vei utviklingen går, innser også at de må gjøre noe nå. Med en levetid for dagens skip på typisk 20 til 40 år, risikerer man ellers å ende opp med «stranded assets» om noen år, sier Mjøs.

Samtidig som bevisstheten rundt klima og miljø øker, tyder alt på at også reguleringer knyttet til kysttrafikken vil skrus i stadig grønnere retning.

– Er du ikke bevisst dine handlinger i dag, kan klima- og miljøkostnaden bli betydelig i fremtiden på grunn av reguleringer og avgifter. Det er ikke sikkert at du får frakt eller gode fraktrater på skipene dine, og verdien av skipene kan bli kraftig redusert – helt tilsvarende dieselbiler i Norge de siste årene. Da er det bedre å være litt foran i løypa, enn å komme rekende bak, sier Mjøs.

Han forteller at Norges Rederiforbund derfor allerede har hatt en nullutslippsstrategi i en årrekke:

– Ingen andre rederiforbund i verden har hatt en så proaktiv klima- og miljøstrategi. I det hele tatt kjører norsk maritim næring en veldig fremoverlent og proaktiv linje. Den er nå klar, og har selvtillit nok, til å ta lederskap i verden.

Norsk teknologi i tet

Norge er i dag i tet på skipsfart basert på flytende naturgass, batteri og hydrogen, og mye av dette skyldes ifølge Mjøs at det er blitt lagt til rette for det av offentlig sektor.

— Statens Vegvesen har lagt til rette for kritisk teknologiutvikling gjennom utviklingskontrakter. Sammen med fylkeskommunene har de videre laget et tidlig marked for bruk av grønn teknologi, som igjen er et utmerket springbrett for en videre nasjonal og internasjonal satsing og eksport. Maritim næring er den suverent mest internasjonale næringen du har, faktisk helt siden vikingetiden. Det som er viktig for Norge, er å fokusere våre norske tjenester og produkter på det vi virkelig er gode på, sier han, og fortsetter:

– Norge er allerede en god merkevare innen den maritime sektoren. Vi har et stort potensial for at de teknologiene som utvikles her på berget, innen norsk skipsfart, vil bli funnet i skip over hele verden. Vi har stor kompetanse i hele verdikjeden, og er i tillegg kjent for vår miljøsatsing.

En god start

Allerede har Grønt Skipsfartsprogram gitt gode og lærerike resultater. Men dette er bare starten på det som ifølge Mjøs vil være en lang og tøff reise:

– Grønt Skipsfartsprogram gjorde tidlig en studie på å identifisere barrierer og løsninger for å få til et effektivt grønt skifte innen fergesektoren. Vi er derfor veldig stolte over at norske rederier setter cirka 30 batteridrevne skip på sjøen i løpet av 2018. Men hvis vi skal ligge på en riktig kurve med tanke på utslippsreduksjonene som må til, burde vi ha satt rundt 120 batteridrevne skip på sjøen i år, sier han.

– Det å få politikerne til å ta innover seg hvor stor utfordringen er, er et stort problem. Og da må vi bare fortsette med å innhente riktig informasjon, og stå samlet som næring. Samtidig er et av de viktigste budskapene i dag, at nye klima- og miljøreguleringer også er verdens beste forretningsmulighet. Kampen om å vinne markedsandeler med gode løsninger vil bare tilspisse seg i årene som kommer, sier Mjøs.