Slik forandrer norsk sjømat verden (der du minst venter det)

Norge, med sin lange kystlinje og tradisjon for maritime næringer, har klart å utvikle en av verdens mest suksessrike, bærekraftige sjømatsindustrier.

Det er heller ingen stor overdrivelse å si at Norge produserer noe av verdens beste sjømat. For eksempel serverer danske noma, som har blitt kåret til verdens beste restaurant fire ganger, kongekrabber, kuskjell og kamskjell fra Norge.

Men noen ganger gjør norsk sjømat suksess på overraskende steder. Her er noen historier om hvordan norsk sjømat har gjort suksess på uventede områder.

Norsk laks snudde opp ned på sushi-industrien

Hva er den kvintessensielle sushi-fisken?

Noen vil si tunfisk. Andre sier krabbe. Og enkelte connoisseurer vil muligens trekke fram kråkebollerogn (mer om det senere). Det vanligste svar du vil få, er nok likevel laks. Rød, fet og smakfull laks.

Men selv om sushi slik vi kjenner den har blitt servert i nesten to hundre år, gjorde ikke laksen sitt inntog på sushitallerkener før sent på 1980-tallet. Sushi-kokker før den tid kunne aldri tenke seg å ta i rå laks engang: den ble ansett for å være for mager og pregløs – og den lokale stillehavslaksen hadde parasitter.

Men det var før de smakte norsk laks.

I 1985 dro en gruppe norske politikere, næringslivsaktører og forskere til Japan for å finne nye markeder for norsk fisk. Etter noen vellykkede smaksprøver innså både japanske kokker og sushikunder at norsk laks utgjorde et ypperlig komplement til japansk mattradisjon.

Resten er historie: sushiverden falt pladask for fisken fra Norge, og nå finnes den på sushi-tallerkener fra Sapporo til Santiago.

Nederlendere valfarter til Norge for sild

Om du rusler rundt på fiskemarkeder i Sør-Norge i slutten av juni, er det godt mulig du kommer til å høre mer nederlandsk enn norsk. Hver sommer, når andre europeere er opptatt med å klatre i fjell eller ligge på stranden, strømmer nemlig nederlendere til Norge for å kjøpe fet, norsk sild.

Grunnen er en nederlandsk spesialitet ved navnet matjessild: saltlagret sild som man griper i halen og svelger hel. Det er en fantastisk smaksopplevelse, i hvert fall ifølge nederlenderne.

Men for å lage fullverdig matjessild må man bruke sild som ikke har ynglet, og som har spenstige 16 prosent fett i kroppen. Kun to prosent av all sild som fiskes opp i Nord-Europa regnes som god nok, og mye av det fiskes i Norge i sommersesongen. Derfor kommer nederlenderne hit for å hamstre fersk sild, som de sender til behandling i hjemlandet.

Det sendes til og med spesialforsendelser med norsk matjessild til alle nederlandske ambassader og utenriksstasjoner, noe som gjør Norge til opphavsland for verdens eneste diplomatiske silde-ekspress.

Redd havbunnen ved å spise norske kråkeboller

Hva om vi kunne spise vekk miljøproblemer?

Kråkeboller er en av de mest uforskammede miljøpestene havet noensinne har hostet opp. De ødelegger den alt av tareskog og yngleplasser hvor enn de slår seg ned, og gjør livet ulevelig for små fisk og andre organismer som er avhengig av havbunnen. Områder med kråkeboller er det nærmeste man kommer en ørken under havet.

Samtidig er kråkeboller som en delikatesse å regne i store deler av verden, og er det en essensiell del av god sushi – på en god dag i Japan kan for eksempel en kilo kråkeboller gå for så mye som 5 000 euro per kilo.

I den lille bygda Ulsteinvik på Norges vestkyst har norsk-japaneren Brian Takeda klekket ut en plan for hvordan han kan få renset deler av norskekysten for destruktive kråkeboller, og samtidig skaffe mat til kresne sushikunder.

Han har startet selskapet Urchinomics, som samler kråkeboller fra havbunnen. Kråkebollene vokser videre i egne anlegg, før de kan selges til kunder verden over.

Dessuten – og dette er det ikke alle som er klar over – er tareskog en av verdens største karbonsluk, altså bremser de tilførselen av CO2 til atmosfæren. Urchinomics’ kråkebolleprosjekt spiller dermed også en rolle i å hjelpe å nå klimamålene våre, om enn i liten skala. I tillegg til å skaffe utsøkte råvarer til sjømat- og sushientusiaster verden over, naturligvis.

Les mer om hvordan norsk sjømat setter nye standarder for bærekraftig, maritim næringsutvikling på Norges sjømatråd sine nettsider.