Login

Renser havet for plast med blokkjedeteknologi og havplastsertifikater

29. september, 2020
Av The Explorer

Brian Yurasits/Unsplash

Norsk samarbeidsprosjekt mener de har knekt koden for å rydde havet raskt og kostnadseffektivt med hjelp av blokkjedeteknologi, havplastsertifikater og spesialbåter.

– Per nå er god samvittighet det eneste incentivet for å rydde plast. Samtidig sliter mange som vil lage produkter av resirkulert og gjenvunnet plast med å få tilgang på råvarer. Det er vanskelig for industriell produksjon å basere seg på frivillig opprydning.

Slik oppsummerer Arnstein Eknes i sertifiseringsgiganten DNV GL et noe paradoksalt problem: mange vil rense havet for plast, og mange kunne tenke seg å betale for havplast som kan gjenvinnes i andre produkter – men det mangler et godt system som kobler de to gruppene sammen.

Derfor har DNV GL gått sammen med bedriftene Inframar og Empower for å tilby løsninger som fjerner tonnevis med plastavfall fra havet som kan selges videre til interesserte aktører.

– Vi vil rett og slett gjøre det enkelt for de som vil å betale for å få hentet opp havplast, sier Eknes.

Havplast – sporbarhet er alfa omega

Når man har som ambisjon om å bygge et robust, omfattende system som kanaliserer globale markedskrefter til å betale for plastopprydning, er det visse floker som må løses.

– Det aller viktigste elementet prosjektet vårt bidrar med er tillit og sporbarhet. For å sette det på spissen: dersom du betaler en aktør for å samle plast fra havet, er det veldig enkelt å hente søppel fra en fylling, dumpe det i havet og så selge det som havplast, sier Eknes og utdyper:

– Sporbarhet er alfa og omega innen bærekraft. Det ser du for eksempel innen debatten om biodrivstoff. Hvis produksjon av biodrivstoff går på bekostning av regnskogen, er det ikke bærekraftig. Men med god sporing og sertifisering av produkter, unngår man slike problemer.

Det er nettopp derfor samarbeidet mellom Inframar, Empower og DNV GL er en «match made in heaven» for plastopprydning. Inframar driver båter som samler, analyserer og sorterer avfall. Empower utvikler og driver blokkjede-baserte systemer for innsamling, sporing og salg av plast. Og DNV GL kan skilte med bunnsolide sertifikater – basert på «chain of custody»-prinsippet – koblet til blokkjeden som garanterer at alt er det det utgir seg for å være.

«Ryggraden i prosjektet er digitalisering og tilgjengeliggjøring av essensiell data gjennom hele prosessen fra opprydning til salg.»

Wilhelm Myrer, CEO, Empower

Informasjon om tid og sted for ryddingen og plastens egenskaper legges i blokkjeden sammen med sertifikater som inneholder slike nøkkeldata. Da kan det ikke tukles med, og kjøperne får en garanti på at de faktisk bidrar til plastopprydning, sier han.

Jasmin Sessler/Unsplash

Sikter på å samle opp 30 000 tonn plastavfall i året – fra én båt

Kombinasjonen av Inframars opprydning, Empowers sporing og DNV GLs anerkjente sertifikatsystem gjør det altså mulig å ugjenkallelig stadfeste opphav og kvalitet i blokkjeden. Det er attraktivt for produsenter som er villige til å gjenbruke og resirkulere havplast i sine produkter.

– Alle produsenter vi snakker med, som for eksempel bruker fiberplast til klær, fiskegarn eller andre ting, er åpne for å ta mye mer resirkulert plast inn i produksjonen, sier han.

– Dessuten tror man det blir krav til høyere andel av sirkulær produksjon – både fra forbrukere og gjennom lovverket. Da blir denne typen storskala prosjekter veldig kritisk, han påpeker.

– Dessuten tror man det blir krav til høyere andel av sirkulær produksjon – både fra forbrukere og gjennom lovverket. Da blir denne typen storskala prosjekter veldig kritisk, han påpeker.

Planen er å starte med oppsamling og salg i starten av 2021. De tre partnerne har gjort grundig forarbeid, og har allerede noen kjøpere klare.

– Vi har flere aktører som er klare til å ta inn store volum. I tillegg til har vi brukt mye tid på å kartlegge resirkuleringsmuligheter i Sørøst-Asia, hvor plastproblemet er desidert størst, og begynner å få god oversikt der, forteller Aron Uhre, CEO i Inframar.

De føler seg også trygge på gode resultater fra dag én.

«Vi regner med at vi klarer å samle og selge fem tusen tonn i løpet av de første atten månedene. Det tilsvarer om lag mikroplastutslippene som skapes av hele den norske bilparken hvert år.»

Aron Uhre, CEO, Inframar

– Tanken er jo at vi får koblet oss på et større nettverk av produsenter på land. Da skal vi kunne levere mellom 20.000 og 30.000 tonn fra ett fartøy, legger han til.

Løser ikke problemet ved å plukke havplast

Så kan man spørre: kan man virkelig løse havplastproblemet ved å bruke havplast til å lage enda flere plastprodukter? Eknes peker på at det ikke er plast i seg selv som er problemet, men hvordan vi håndterer den.

– Den eneste løsningen på plastforurensningen er at vi bruker og kaster mindre plast. Men et aspekt ved problemet er at plasten ikke er inne i et kontrollert system. Så hele poenget med prosjektet vårt er å bidra til at man får litt bedre kontroll på plastavfall, og dermed få det inn i sirkulær produksjon. Da trenger vi systemer som kan levere plast til de som faktisk vil gjenbruke plast, sier han.

I tillegg ser han muligheter for at prosjektet kan skape positive ringvirkninger andre steder i verden.

– Det er viktig for oss å skape bærekraftig og sirkulær verdiskapning lokalt. Det er jo ikke meningen at dette er et prosjekt som først og fremst skal komme eiere i Norge til gode. Og grunnen til at man har så mye forsøpling fra Sørøst-Asia er nettopp at mekanismene for resirkulering ikke har vært gode nok, og vi mener vi kan spille en rolle i å bygge opp slike mekanismer.

Uansett hvordan man vrir og vender på det: det er fortsatt tvingende nødvendig å fjerne plast fra havet – og det fort.

– Selv om vi slutter med all produksjon av plast i morgen, holder ikke det – vi er fortsatt nødt til å få opp søppelet som allerede har havnet i havet, slår Myrer i Empower fast.

Solution fromClean Sea Solutions AS

Preventing marine plastic pollution