Renere kyst med grønn shipping

Ocean
PUBLISERT MARS 29, 2019
3 MIN LESETID
AV The Explorer
  • LNG-elektrisk lasteskip, Egil Ulvan Rederi

    Ocean
    PUBLISERT MARS 29, 2019
    3 MIN LESETID
    AV The Explorer
  • Selv om sjøtransport er den mest effektive fraktmetoden for gods, sto internasjonal shipping alene for et CO2-utslipp på 932 millioner tonn bare i 2015. Hadde vi her snakket om et land, ville det vært den sjette største utslippsnasjonen – rett bak Tyskland.

    International Maritime Organization (IMO) har allerede tatt et viktig, første steg mot å redusere disse utslippene, med et mål å halvere det totale CO2-utslippet fra shipping-sektoren innen 2050.

    Norske myndigheter har tatt dette enda et steg lengre, med et nedfelt mål om en nasjonal utslippsreduksjon på 40 prosent innen 2030.

    Natalie Mariell Elholm

    ECOsubsea system for å rense skip.

    Dytter industrien i riktig retning

    Privat og offentlig sektor i Norge har gått sammen om å skape Grønt Kystfartsprogram, der målet er å dra også den nasjonale kysttransporten med i den grønne revolusjonen. Inspirert av praksisen i Silicon Valley, er et viktig premiss i programmet at prosjekter piloteres så tidlig som mulig. Nye løsninger blir dermed raskt implementert og satt ut i livet, og kan dermed videreutvikles i tett dialog med kunder og andre aktører.

    Femten store pilotprosjekter er lansert allerede, blant dem en hydrogendrevet hurtigbåt, et bunkringsfartøy og en batterihybrid bøyelaster – samt to prosjekter knyttet til utviklingen av grønne havner.

    Yara Birkeland utslippsfritt, autonom containerskip.

    Autonome skip og hybridferger

    Et annet pilotprosjekt er verdens første autonome, helelektriske containerskip fra Yara Birkeland. Skipet bygges av Yara, med nøkkelteknologi levert av KONGSBERG, og er planlagt sjøsatt i 2020 – det vil da bli autonomt gjennom en rekke stadier.

    Når det kommer til passasjertransport, stilles det nå strenge krav til energieffektivitet og utslipp i alle offentlig fergeanbud i Norge. Takket være dette vil det innen 2021 være totalt 70 helelektriske og hybridferger i drift langs norskekysten.

    Økningen i antallet elektriske ferger fører også med seg ytterligere investeringer i batteri- og ladeteknologi. For eksempel har Wärtsilä allerede utviklet et trådløst system for hurtiglading av elektriske ferger, basert på ny teknologi fra SINTEF Energy Research.

    Trådløs hurtiglading av elektriske ferger fra Wärtsilä.

    Elektrifiserte havner

    Også havnene spiller en viktig rolle når skipsfarten skal gjøres grønnere. Når fartøyene ligger i havn, er de ofte avhengige av forurensende dieselaggregater for strømtilførsel. Legger du dette til antallet fartøyer som må lades, er behovet for elektrifisering av havner åpenbart.

    Et prosjekt i regi av DNV GL undersøker nå hvordan elektrifiserte havner kan redusere klimagassutslippene. Blant annet brukes data fra et automatisk identifikasjonssystem (AIS) for å nøyaktig spore opp kilden til utslipp i havnen.

    Et annet initiativ undersøker fordelene ved å gi større containerskip lengre oppholdstid i havn, slik man gjør for større fly på flyplasser. Ifølge Norwegian Centre of Expertise (NCE) Maritime CleanTech, vil dette kunne redusere antallet skip som må vente i kø utenfor havn. Å ha en nøyaktig tid for anløp, vil medføre at skipene lettere kan planlegge ruten og tilpasse farten for å oppnå lavest mulig utslipp.

    Disse initiativene er bare starten, og resultatene fra disse kan hjelpe andre land med å nå utslippskuttene på 50 prosent fastsatt av IMO. Gjennom retningslinjer, reguleringer og nasjonale mål, har Norge en klar kurs på vei mot målet om grønn shipping – godt hjulpet av det private og det offentlige som sammen jobber for å finne de beste løsningene.