Rene hav med norsk teknologi

Plast er ekstremt holdbart, veldig fleksibelt og billig å produsere. Men dette vidunderlige materialet er i ferd med å bli et stort problem for naturen. Det brukes så enorme mengder plast at 12 millioner tonn av det havner i havet hvert eneste år. I havet finner plasten veien til fiskemager og fuglereir, og der brytes det ned til mikroplast som hoper seg opp i hele den marine næringskjeden.

Hvordan kan vi hindre at plastavfall ødelegger balansen i skjøre, marine økosystemer? For Norge, hvor folk har livnært seg av havet siden prehistorisk tid, er dette et prekært problem. Derfor bruker norske selskaper og forskningsinstitusjoner, som i et halvt århundre har ligget i verdenstoppen innen offshore, shipping og havbruk, store ressurser på å redusere mengden av plast i havet.

Ved å jobbe målrettet med materialer, renseteknologi, gjenbruk og endringer i verdikjeden har norske bedrifter kommet langt med å utvikle metoder og teknologi som kan gjøre verdenshavene renere. Her er noen eksempler:

Bruker offshore-teknologi til å rense havene

For å få renere hav, må man finne effektive måter å fjerne plasten som allerede er i ferd med å gjøre ubotelig skade på marine økosystemer. Helst må plasten plukkes før den synker til havbunnen eller vær, vind og sol bryter den ned til mikroplast.

Å samle søppel fra havet er en del mer komplisert enn å plukke søppel på land. I Norge finnes det heldigvis verdensledende fagmiljøer for å bygge og drive installasjoner i ekstreme forhold langt fra kysten – kompetanse som nå brukes til å finne effektive løsninger for å samle plast fra havoverflaten.

Et eksempel er selskapet SpillTech, som er spesialister på å rense opp oljesøl. Med utgangspunkt i teknologien bak oljeskimming – prosessen som skiller ut flytende oljesøl fra vann – har de laget nyvinningen «PortBin». Apparatet ligner en hullete søppelkasse man senker under vann, med en propell i bunnen som driver stort og smått plastavfall mot toppen, hvor vannet siles ut og plasten blir igjen. PortBin kan håndtere det meste av bølger og vær, og krever minimalt med maskineri og infrastruktur.

Clean Sea Solutions har et annet alternativ. De har utviklet en elektrisk selvgående drone som ved hjelp av sensorer og maskinlæring automatisk plukker plastbiter fra havoverflaten – en robotstøvsuger for havet, om du vil. Når den er full, returnerer den automatisk til en mobil, flytende, solcelledrevet stasjon hvor den tømmer plastsøppelet og lades opp til en ny runde. Firmaet jobber også med å utvikle en modell som virker under vannoverflaten.

Kutt utslipp ved å nyttiggjøre plastavfall

Problemet med plast er at det er ekstremt billig og enkelt å produsere, slik at det er altfor enkelt å kaste plastprodukter og -emballasje. Men hva om plastsøppelet kan gjøre nytte for seg? Ved å finne nye, nyttige bruksområder for plastavfall har vi insentiver for å ta vare på plastavfall, i stedet for at det ender opp i havet.

Det er utgangspunktet for Quantafuel, som har en unik vinn-vinn-tilnærming. Bedriften har skapt en metode for å lage fullt fungerende drivstoff av plastavfall. Ifølge RSB Standard for Advanced Fuels, slipper Quantafuels diesel attpåtil ut hele 90 prosent mindre klimagasser enn konvensjonelt, fossilt drivstoff. Med Quantafuels teknologi går det altså an både å redusere plastforsøpling og klimagassutslipp.

Et annet norsk selskap i ferd med å slå to fluer i en smekk er Nofir. De har utviklet et system for storstilt innsamling av havplast i form av fiskegarn og tau, for deretter å finne nye måter å utnytte havplasten på. Hvert år sørger Nofir for at over syv tusen tonn med havplast blir gjort tilgjengelig for resirkulering. Blant annet brukes plasten til å lage ECONYL®, et slitesterkt nylongarn som brukes til å lage klær, tepper og mange andre tekstilprodukter. På den måten bidrar Nofir til å erstatte miljøskadelig tekstilproduksjon, i tillegg til å redusere mengden plast som havner i havet.

Stimulere til gjenbruk, ikke kasting

EU har satt et mål om en total materialgjenvinningsgrad på 65 prosent innen 2035. Det vil ha positiv miljøeffekt både fordi det går med mindre ressurser til produksjon av produkter og fordi mengden avfall vil reduseres dramatisk. For å nå dette målet, må bedrifter og produsenter tenke annerledes om både materialvalg og design – alt må lages med et helt livsløp i tankene. Det innebærer blant annet økt vektlegging på gjenbruk, og her er det mye å lære av Norge.

Norge er verdensmester i å pante drikkeflasker. Hele 95 prosent av plastflaskene i omløp i Norge blir samlet inn gjennom landets nasjonale panteordning. Fordelene er åpenbare: jo mer avfall som blir samlet inn og resirkulert, desto mindre havner ute i naturen.

Nå er bedriften Empower i gang med å eksportere den norske pantesuksessen. De har opprettet panteordninger for plastavfall i land som Sri Lanka, India og Libya. Samtidig bidrar de til å bekjempe fattigdom: ved å øke det økonomiske insentivet ved å levere inn plastavfall gir de mange en biinntekt.

Når det kommer til rent tekniske løsninger for panting, er det bare å se til de norske suksessene Tomra og RVM Systems, som til sammen har levert panteautomater og tilhørende teknologi flere titalls land i og utenfor Europa.

Alternativ til fiskegarn av plast

På noen områder er det best å erstatte bruken av plast fullstendig. Ta fiskeutstyr, for eksempel – garn, nett, noter og linjer. Hvert år mistes det om lag 13 000 fiskegarn i havet. Disse garnene, som er laget av plast, forsvinner ikke, og fisk kan vikle seg inn i garnene i årevis etter at de er kommet på avveie.

Forskere ved SINTEF Ocean ser derfor på om det er mulig å bruke mer nedbrytbare materialer i fiskeutstyr. Resultatet er prototyper på nedbrytbare fiskegarn, med lovende resultater. Foreløpig har alternativene vist seg å fange noe færre fisk, men de miljømessige fordelene har vist seg å være store.

Finn flere norske løsninger som fremmer et bærekraftig hav her.