Mindre mikroplast med bærekraftig mote

Hvor miljøskadelig er egentlig den globale klesindustrien? Ifølge en fersk rapport fra FN er den den nest mest forurensende industrien i verden. Regnestykket viser at produksjon av klær, tekstiler og sko står for 8 til 10 prosent av verdens klimagassutslipp – mer enn utslippene fra shipping og luftfart til sammen – og legger beslag på 93 milliarder liter vann hvert år. Det tilsvarer det årlige vannbehovet til fem millioner mennesker.

I tillegg kommer mikroplast: ørsmå plastpartikler og som finner veien inn i det marine miljøet og hoper seg opp i næringskjeden. Over 1.5 millioner tonn mikroplast blir sluppet ut i verdenshavene hvert år – og 35 prosent av dette kommer fra klesindustrien.

Dette skyldes i hovedsak bruken av polyester, som er et billig, fleksibelt og rynkefritt materiale laget av petroleum-baserte fibre. Når polyester-plagg brukes, vaskes og kastes, slites mikroskopiske biter av disse fibrene løs, og gjennom vann- og avløpssystemer finner de veien ut til havet.

Den gode nyheten er bevisstheten rundt klesindustriens forurensning – og spesielt plastforsøpling og mikroplast i havet – øker hos både forbrukere og produsenter. Det stilles sterkere krav til miljøhensyn i hele verdikjeden, og flere aktører har tatt bærekraft inn som en sentral del av forretningsstrategien sin. Her deler sentrale aktører i den norske moteverdenen sine tanker om hvordan man kan redusere moteindustriens miljøfotavtrykk.

«Fast fashion» fyller havet med mikroplast

En ting er sikkert: det er helt essensielt at klesindustrien tenker helt nytt om vi skal nå verdens utslippsmål og bevare rene og plastfrie økosystemer.

Gisle Mardal, leder for innovasjon i klyngen Norwegian Fashion Hub og ihuga bærekraftentusiast, sier det slik:

– Bærekraftig mote handler om å finne nye løsninger rundt produksjon og konsum av klær. Gjennom forskning vet vi at rundt 80 prosent av miljøfotavtrykket oppstår her. Vi må altså utvikle nye forretningsmodeller som er lønnsomme, hvor profitt ikke går på bekostning av miljø, samfunn og mennesker.

Han mener at kjernen av problemet er såkalt «fast fashion»: enorme mengder klær som lages med minst mulig kostnader, og som erstattes og kastes hyppig. Det er et raskt voksende problem – sammenlignet med for femten år siden, kjøper en gjennomsnittlig verdensborger nå 60 prosent mer klær, og bruker plaggene bare halvparten så lenge.

– Skal vi få bukt med dette problemet, må vi rett og slett få ned produksjonsvolumet og øke bruken av klærne vi kjøper. Forskning viser også at en person bruker plagg opptil fire ganger. Bare ved å doble bruken vil vi kunne redusere miljøfotavtrykket med 49 prosent, sier han.

Nina Skarra, en norsk pioner innen bærekraftig mote og den eneste norske representanten i den ideelle organisasjonen Responsible Ecosystems Sourcing Platform (RESP) – er enig.

– Vi må slutte å tenke at vi kan oppnå bærekraft i den forretningsmodellen som er drevet av billigkjedene idag med høyt volum til lav kost. Uansett hvordan du vrir og vender på det vil det ikke bli bærekraftig. Sånn sett er det ikke vanskelig: det er snakk om godt gammeldags bondevett. Du skal høste det du sår. Fokus må ligge i nye forretningsmodeller, som er lønnsomme gjennom design, teknologi, produksjon, etikk og miljø, sier hun.

– Det finnes store muligheter for de selskapene som tar bærekraft på alvor og begynner å legge til rette for framtidens forbruksform, legger hun til.

Mindre kolleksjoner, mer holdbare materialer

Selv om problemet i så måte er ukomplisert – vi kjøper for mange klær og bruker dem for lite – er løsningene sammensatt. Holdningsendring hos forbrukere kan være viktig, men vi kommer ingen vei med å gi folk flest dårlig samvittighet. Dessuten er verdikjedene i moteindustrien uoversiktlige og lite transparente, noe som gjør det vanskelig for forbrukere å ta valg som er positive for planeten.

Mona Jensen, grunnlegger av den norske merkevaren Tom Wood, peker på flere konkrete ting klesprodusenter kan gjøre for å bli mer bærekraftige.

– En rekke klesmerker pøser på med alt for store kolleksjoner både i antall stilarter og volum. Og flere aktører bruker for eksempel resirkulerte materialer uten å vite om resten av produksjonsprosessen er bærekraftig, eller om kvaliteten man ender opp med er holdbar. Dette er fremdeles en ung problemstilling med alt for lite erfaring og kunnskap, sier hun.

Hun forteller at Tom Wood bare utvikler to kolleksjoner hvert år, med relativt få klesplagg i hver kolleksjon. Ved å bygge på klassiske design som går igjen hvert år, kan de brukesamme plagg i flere kolleksjoner. Slik er de ikke avhengig av å produsere store mengder nye klesplagg hvert år, og bidrar i mindre grad til å skape trendpress hos forbruker.

– Vi bruker også alltid materialer av høy kvalitet som skal vare lenge, samtidig som vi jobber mest mulig med naturlige materialer, selv om dette koster mer, forteller Jensen.

Innovasjon, gjenbruk og resirkulering

Den norske sneakers-produsenten New Movements er et annet eksempel på hvordan man kan gjøre bærekraft moteriktig. Deres credo er å lage sneakers som produseres med et minimalt miljøfotavtrykk og som varer lenge. Der de fleste andre skosåler er laget med plast, for eksempel, er New Movements’ såler laget av resirkulert og naturlig gummi.

I tillegg består skolissene av resirkulert plast – det går to plastflasker i et par skolisser – og gjennom partnerskapet med resirkuleringsbedriften Empower hjelper de også å insentivisere til innsamling og gjenbruk av plastsøppel.

Enda et eksempel er norske Nofir, som har utviklet et system for storstilt innsamling av havplast i form av fiskegarn og tau. Hvert år sørger Nofir for at over syv tusen tonn med havplast blir gjort tilgjengelig for resirkulering. Blant annet brukes plasten til å lage ECONYL®, et slitesterkt nylongarn som kan bli til klær, tepper og mange andre tekstilprodukter. Garnet brukes av kjente, globale motehus som Burberry, Prada og Stella McCartney.

På den måten bidrar norske bedrifter til å erstatte miljøskadelig tekstil- og skoproduksjon, i tillegg til å redusere mengden mikroplast som havner i havet.