Dette er løsningene som baner vei for en grønn cruiseindustri

Norsk cruisetrafikk øker i eksplosiv fart. Det har blant annet bidratt til at den norske havnæringen stod for en verdiskapning på 680 milliarder kroner i 2017 – omtrent en tredjedel av den totale verdiskapingen i privat næringsliv.

Samtidig medfører det en betydelig miljøbelastning. Ifølge Vestlandsforskning forbruker den cruisenæringen årlig rundt 170 millioner liter brennstoff i Norge – forbrenningen av dette fører til drøyt tre prosent av det totale nasjonale utslippet av klimagasser. Mesteparten forekommer til havs, men rundt 20 prosent – drøyt 34 millioner liter brennstoff – forbrukes mens skipene ligger til kai.

Helsefarlig luft i Geiranger

Få, om noen, steder er dette mer merkbart enn i Geirangerfjorden. Fjorden som er oppført på Unescos verdensarvliste har rundt 800 000 besøkende hvert år, hvor to av fem er cruiseturister. Samlet medfører det en verdiskapning på omtrent 200 millioner kroner, og anløpet vil vokse med uforminsket styrke i årene som kommer. Det til tross for at Sjøfartsdirektoratet varsler om til tider helsefarlig luft i den trange fjorden.

For å få bukt med denne miljøutfordringen har Stortinget vedtatt nye krav om nullutslipp for cruiseskip og ferger i verdensarvfjordene fra 2026. Regjeringen har også som ambisjon å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.

For cruiseindustrien krever dette voldsom innovasjon innen grønn maritim teknologi – men heldigvis ligger Norge i verdenstoppen på dette området. Her er noen av løsningene som blir utviklet i Norge.

Helt elektrisk

Det er med biler som med skip: en overgang fra fossilt drivstoff til elektrisk vil være enormt miljøbesparende. Brorparten av verdens skipsflåter bruker i dag tungolje som drivstoff – det er økonomisk gunstig, men gir relativt høye utslipp av NOx og SOx. Men er det mulig å generere nok elektrisk kraft til å kunne drive et skip på opptil flere titalls tusen tonn?

I hvert fall for en dag av gangen – foreløpig. Ulstein utvikler nemlig en svært omfattende nullutslippsløsning, Ulstein Zed, som blant annet består av kraftige batterier, solcellepaneler, varmtvannslagring og systemer for energigjenvinning, varme og ventilasjon. Teknologien som brukes i løsningen er tilgjengelig kommersielt og flere av delene kan monteres på fartøy som allerede er i drift.

Og det er slettes ikke utenkelig at store skip snart blir helt elektriske. Allerede i 2020 blir Yaras elektriske fraktskip Birkeland satt i drift – et autonomt skip med plass til 100 til 150 konteinere som finner veien fra selskapets fabrikk på Herøya til havnene i Brevik og Larvik. Innledningsvis vil et mannskap være fysisk ombord, deretter blir skipet fjernstyrt – før det til slutt skal klare seg på egenhånd, kun ved hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer.

Kraftfullt hydrogen

En annen drivstoffløsning som stadig blir mer aktuell på land, er hydrogen. Sammenlignet med fossilt brennstoff vil miljøbesparelsen være enorm: fornybare hydrogenbaserte brenselsceller slipper kun ut varme og vanndamp når det benyttes som drivstoff.

Norske HYON utvikler hydrogenløsninger skreddersydd for shipping som gjør at skipseiere selv kan oppbevare og transportere eget hydrogen. Teknologien deres består av lette og kompakte generatorer med like mye kraft som fossilbaserte, og kan integreres i systemene på eksisterende skip. Disse løsninger er også potensielt svært attraktive for cruiseindustrien.

Amundsen og Nansen – fremtidens hybrider

Hurtigruten lener seg på fortidens storheter for å bane vei for en mer eventyrlig – og miljøvennlig – fremtid. I 2020 og 2021 blir henholdsvis MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen satt i drift – dette blir da verdens første hybride cruiseskip.

Skipenes kraftige batterisystemer reduserer drivstofforbruket og utslippene med mer enn 20 prosent, og de store ekspedisjonsskipene opererer utslippsfritt i kortere tidsrom. Hurtigruten har også gitt rom for å utvide batterikapasiteten og legge til nyere teknologi i takt med utviklingen. På toppen av dette sløyfer de to pionerskipene engangsbruk av plast og prioriterer forbedret søppelhåndtering og gjenbruk.

MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen bygges spesielt for å tåle utfordrende forhold som Antarktis, Sør-Amerika, Grønland, Svalbard og hele den norske kystlinjen.

Overgangsenergiformen LNG

«Hybrid» er også stikkordet for en annen løsning på veien mot nullutslippsteknologien. Med støtte fra det norske NOx-fondet, utvikler Havila Kystruten en serie hybrid cruiseskip som drives av elektrisitet og LNG.

LNG er en naturgass som blir omgjort til flytende drivstoff. Det er riktignok en type fossilt brensel, men har adskillig lavere klimagassutslipp sammenlignet med bensin og diesel. CO₂-besparelsen fra LNG alene utgjør 25 prosent – og batterikraften gir ytterligere utslippskutt.

Havila har i tillegg utviklet en plattform for å kommersialisere og oppdage nye lav- og nullutslippsteknologier – ulikt noe som er gjort tidligere. Gjennom en tverrfaglig tilnærming og avanserte simuleringsmodeller, kan de dokumentere den reelle effekten av grønn teknologi. Mens Havila vil i første omgang seile kystruten, de forventer å kunne kjøre utslippsfritt, også i fjorder innen 2021, fem år før myndighetenes målsetting.

Nyskapende alternativ

En annen mulig løsning er å frakte cruisepassasjerer på mindre, elektriske båter. Den banebrytende Brim er en helt elektrisk, stillegående katamaran med plass til inntil 140 passasjerer. Skipet er utviklet i samarbeid med miljøorganisasjonen Bellona, har batterikapasitet som holder dagen ut og lades over natten selv i de nordligste norske havnene. Brim (som er norrønt for brytende bølge) tar turister tettere på natur og dyreliv uten å forstyrre omgivelsene – både over og under vann. Fartøyet er nemlig utstyrt med undervannsmikrofoner, -kameraer og -droner som lar de reisende få oppleve det som skjer under havoverflaten.