Login

Daniel Skjeldam om morgendagens grønne cruiseindustri

6. januar, 2020
Av The Explorer

DAN & ZORA AVILA/Hurtigruten

Lederen for verdens grønneste cruiseselskap mener både cruisenæringen og myndigheter må skjerpe seg kraftig om framtidige generasjoner skal få dra nytte av havet.

Høye utslipp, lokal luftforurensning og endeløse mengder turister – det har ikke manglet på kritikk mot cruiseindustrien de siste årene. Slik trenger det ikke være, mener Daniel Skjeldam, leder for det norske cruiseselskapet Hurtigruten.

– Man kan forby bruk av tungolje som drivstoff, og man kan kreve null utslipp fra skip som seiler til verdensarvdestinasjoner. Det tror jeg er relativt ukomplisert å gjennomføre, sier han.

I påvente av reguleringer, har Hurtigruten selv satset knallhardt og kompromissløst på bærekraft. På eget initiativ faset de ut all bruk av tungolje i sine skip – det billigste, mest utbredte og desidert mest forurensende drivstoffet som kan brukes i cruiseskip.

De investerer store summer i ny teknologi for å redusere sitt eget miljøfotavtrykk. De har inngått blant annet den største avtalen om flytende biogass (LBG) i skipsfartens historie, med den norske bedriften Biokraft. Biokraft driver verdens største LBG-fabrikk, i Trøndelag, der de lager drivstoffet av lokalt avfall, inklusivt avfall fra havbruksindustrien. Hurtigruten bruker over NOK 800 millioner på å bygge om gamle skip slik at de kan drives på flytende naturgass (LNG), LBG eller biodiesel. De har også fjernet så å si all engangsplast fra de 17 skipene sine.

Kronen på verket er imidlertid verdens første batteri-baserte hybride cruiseskip, som opereres med minst 20 prosent lavere drivstoff forbruk og utslipp enn andre skip i sin klasse. MS Roald Amundsen er allerede i drift. MS Fridtjof Nansen er under bygging i Norge og ventes å være klar i 2020.

Utslippskuttene vi selv klarer å gjennomføre er bare én side av saken. Det er like viktig å vise resten av bransjen at dette er noe som er fullstendig mulig å få til.

Daniel Skjeldam, Konsernsjef i Hurtigruten

For å være ærlig, så er vi i en bransje hvor mange er veldig flinke til å se problemer i stedet for løsninger. Mye av det vi gjør kan alle cruiseselskapene begynne med i morgen, om de virkelig vil.

Ut mot gammeldags tenking

Hvis det er så enkelt for en cruiseoperatør å redusere sitt miljøfotavtrykk – hvorfor gjør ikke flere det?

– For det første må man ta et aktivt valg. Vi har mange utrolig engasjerte ansatte, og de fleste av våre reiser går til de stedene hvor du ser konsekvensene av miljøødeleggelser først. Det gjør noe med endringsviljen når man selv ser hvordan dyrelivet i Arktis og Antarktis blir skadet av klimaendringer og plastforurensning, som følge av utslipp andre steder i verden, sier han.

Dessuten tror han cruisebransjen mangler innovasjonskraft.

For å sette det på spissen: Mange av selskapene i denne bransjen har en ledelse med bare menn over 60 år. Jeg vil gå så langt som å si at ledergrupper på bare menn over 60 aldri har én eneste innovativ tanke.

Daniel Skjeldam

Han utdyper:

– Jeg tror innovasjon henger direkte sammen med mangfold i organisasjonen. Det er vi tradisjonelt flinke på i Norge, og Hurtigruten har 50 prosent kvinner i vår ledergruppe og 44 prosent kvinner i alle ledende funksjoner.

Én unnskyldning Skjeldam ofte hører er at det er umulig for cruiseindustrien – og skipsbransjen ellers – å ta i bruk ny drivstoffteknologi fordi man er avhengig av å bruke gamle skip i mange år framover. Argumentet hevder at skip er en enorm investering, og siden de fleste skip har en beregnet levetid på 50 år, får man ikke gjort stort før de har utløpt sin naturlige nytteverdi.

– Det er bare tull at noen skip er for gamle til å bli en del av løsningen. Selv klarer vi fint å bygge om skip som er oppunder 30 år gamle. I tillegg jobber vi hele tiden med å være innovative, og for å finne nye løsninger som kanskje ikke krever slike enorme ombygninger. Tidligere i høst testet vi for eksempel biodiesel om bord på MS Polarlys med svært gode resultater. Dette er et eksempel på en løsning som potensielt kan revolusjonere shippingbransjen dersom myndighetene kommer med gode nok insentiver til at det blir brukt.

Han mener også at cruisebransjen må legge fra seg tanken om at «større er bedre».

– Jeg tror hele bransjen gjorde en stor tabbe da de kollektivt gikk inn for skip med 5 000-8 000 gjester. Stadig flere regioner verden over stiller nå spørsmål om verdiskapningen de får ut av disse besøkene er verdt det økologiske og sosiale fotavtrykket som følger med slike enorme skip.

MS Roald Amundsen i Antarktis – ett av de stedene hvor negative klimaendringer skjer først.

DAN & ZORA AVILA/Hurtigruten

Reguleringer henger etter

Store ambisjoner til tross: Skjeldam vedgår at Hurtigrutens virksomhet er en kilde til utslipp – og kommer til å være det i en del år framover.

– Jeg tror på ingen måte løsningen er å slutte å reise. Vi skal bli helt utslippsfrie, og hadde det vært teknisk mulig å få det til i dag, hadde vi gjort det. Men det er en gradvis utvikling dit – og målet vårt er å alltid ligge helt fremst og dra bransjen i den retningen den trenger å gå.

Etter hvert kommer bærekraft til å bli synonymt med fornuftig forretningspraksis, mener han.

– Vi ser at våre gjester etterlyser selskaper som tar bærekraft på alvor, i mye større grad enn det mange cruiseselskaper tror. I framtiden vil verken gjester eller investorer satse på selskaper som bidrar til å ødelegge planeten, og de som ikke tar dette på alvor vil være «døde» innen 15 år, spår Skjeldam.

Han kritiserer samtidig både nasjonalt og internasjonalt regelverk for å henge alt for langt etter.

– Den norske regjeringen er inne på rett spor når de forbyr utslipp i alle verdensarvfjorder fra 2026 – selv om jeg mener det kunne vært gjort tidligere, og at det burde gjelde langs hele norskekysten. I tillegg burde det være et tungoljeforbud langs hele norskekysten.

Norge bør ta mer ansvar

For å nå sine miljømål har Hurtigruten vært nødt til å satse på samarbeid med andre norske havpionérer, som BlueEye Robotics og Brim Explorer.

– Jeg skulle ønske at små, norske selskaper som dette hadde enda høyere ambisjoner. Vi har så mange startups med gode konsepter at de fint kunne vært mer opptatt av å ta over verden, sier Skjeldam.

Det at Norge er et lite land med et lite marked betyr ingenting i så måte.

– Vi slår langt over vår egen vektklasse, i hvert fall på alt som har med hav å gjøre. Vi er en havnasjon i bunnen, som har levd av fisk og shipping så lenge vi har hatt næring i landet. Vi utvikler det fremste av havteknologi, og med oljefondet er vi en av verdens største investorer. Kombinert med våre shippingbanker, som finansierer skip fra hele verden, kan vi utøve et massivt trykk.

Derfor er han veldig positiv til at den norske regjeringen har etablert et internasjonalt panel for bærekraftig havforvaltning. Men han mener også at norske myndigheter kan ta et enda større ansvar for å sikre havets helse.

– Vi burde gå foran med å forby bruk av tungolje langs hele kysten, og gjøre fjordene våre utslippsfrie så fort som mulig. Som offshorenasjon burde vi også forby oljeleting langs iskanten i Arktis.

– Kombinert kan dette ha en effekt langt ut over våre egne grenser – og vi kan sette i gang med det nå, avslutter han.

MS Roald Amundsen er verdens første batteri-hybrid cruiseskip, med 20 prosent lavere drivstoff forbruk og utslipp.

DAN & ZORA AVILA/Hurtigruten