Norsk kapitalforvalter forlater kull – nominert til «grønn» Oscar

På 23.–25. mai samles de største navnene og aktørene innen global bærekraft i Berlin på GreenTech Festival – en av verdens største arrangementer for bærekraftig innovasjon.

Der er den norske kapitalforvaltningsselskap Storebrand nominert til den prestisjetunge Green Awards. De er nominert på grunn av sin satsing på aktiv, ansvarlig og bærekraftig kapitalforvaltning. Rent konkret handler det om hvordan de systematisk er i ferd med å trekke alle sine midler ut av alt som har med kull å gjøre.

– Det er alltid hyggelig å få en ekstern anerkjennelse på det vi gjør. Det er inspirerende for oss som jobber med bærekraft – akkurat som for idrettsutøvere er det motiverende å komme på pallen, sier Storebrands direktør for kapitalforvaltning, Jan Erik Saugestad.

Han er tydelig på at kull ikke har noen plass i ansvarlig, fremtidsrettet kapitalforvaltning.

– Vi er overbevist om at kull ikke har noen fremtid i en energimiks hvor vi skal nå halvannetgradersmålet i Parisavtalen. Da er det bedre at vi bruker den kapitalen til løsningsselskaper som bringer oss i retning av det målet, sier han.

Storebrand forvalter i overkant av 720 milliarder kroner – det meste av det pensjonssparepenger. Allerede i 2013 bestemte Storebrand seg for å trekke investeringer ut fra selskaper som drev med kullutvinning og kullkraft. Målet var først å være helt ute av kull innen 2030, men nå er planen å ha kvittet seg med alle kullinvesteringer innen 2026.

– Det er ingen tvil om at man ligger langt etter planen når det gjelder klimamålene, og da må vi heller stramme opp takten på tiltakene enn å bare fortsette i samme sporet, sier Saugestad om bakgrunnen for det mer ambisiøse klimamålet.

Vil påvirke selskaper og investorer

Det er ikke ukomplisert for en forvalter å trekke seg ut av kull over natten. Det er heller ikke ønskelig, sier Saugestad – og det handler ikke bare om ansvarlig forvaltning av penger, men om hvordan man best mulig påvirker selskaper til å bli mer bærekraftige.

– Normalt sett ønsker vi å gå i dialog med selskapene, for å få de til å endre sin virksomhet eller investeringsaktivitet sånn at de beveger seg i riktig retning. Det å selge seg ut er på en måte siste utvei – får vi selskapene til å endre seg har vi større effekt. Men om endringsviljen i selskapet er for liten, selger vi oss selvsagt ut, sier han.

I stedet for å trekke seg ut av alle selskaper som har med kull å gjøre med en gang, gjør de derfor en gradvis, tidsbestemt reduksjon. Først solgte de seg ut av selskaper som hadde mer enn 30 prosent av virksomheten knyttet til kull, så reduserte de grensen for kullandelen i selskaper til 25 prosent i 2018. Ved å senke denne grensen med fem prosentpoeng annethvert år, vil de i praksis ikke ha noen investeringer i kull i 2026.

Det er den beste måten å bidra til en mer bærekraftig verden og samtidig være en ansvarlig forvalter, ifølge Saugestad.

– Begrunnelsen til nedtrappingsplanen er at vi ønsker at selskapene skal få tid til å ha en dialog om bærekraft, og at de skal få tid til å respondere. Vi gjør også nedtrappingen fordi vi vil få med oss flere investorer, og at andre investorer skal få bearbeidet dette, sier han.

– Det er bedre at vi er en ansvarlig eier enn at vi selger oss tvert ut og lar noen andre, som kanskje ikke er like opptatt av bærekraft, komme inn, påpeker han. ​

Positive ringvirkninger

Ifølge Saugestad ser kundene og investorene til Storebrand positivt på at de legger vekt på bærekraft for å skape god avkastning og håndtere risiko. Han opplever at det blir viktigere og viktigere for kapitalforvaltere å kunne vise at pengene investeres bærekraftig.

– Opp til to tredjedeler av den nye generasjonen av sparekunder gir uttrykk for at det er viktig for dem hva kapitalen blir investert i, og at kapitalen blir investert på en måte som reflekterer deres verdier, sier han.

Saugestad tror at Storebrands kullstrategi kan ha stor effekt, også utover de selskapene de investerer i.

– Det at vi som en ledende aktør på bærekraft selger oss ut av selskaper blir lagt merke til, og flere følger etter. Når mange nok blir med, øker sannsynligheten for at selskapene vil endre seg, sier han.

Og jo fortere kull fases ut, dess bedre. Han kjøper ikke argumentet om at kull er nødt til å være en stor del av energimiksen i lang tid framover.

– Jeg anerkjenner at fossile energikilder vil være med oss en tid fremover, men da tenker jeg primært på gass. Kull verken må eller bør være en del av energistrategien framover. Vi har renere alternativer, og kostnaden for å produsere energi med disse alternativene er jo sterkt fallende, sier han.

Han mener at tiden er inne for å satse tyngre på de fornybarløsningene vi allerede har – ikke å fortsette som før, ei heller satse på at den teknologiske utviklingen tar hånd om klimaendringene av seg selv.

– Det kan godt være man finner teknologier som kan løse klimaproblemene en gang i fremtiden, men i dag er ikke den teknologien tilgjengelig. Vi må være realistiske, og ikke leve på et naivt håp om at alt ordner seg, sier han.

– Vi må satse hardt på de tilgjengelige løsningene som er – sol, vind og annet fornybart. Vi kan ikke satse på at vi har løst det med noe vi ikke kjenner i dag. Det blir alt for høy risiko, avslutter han.