Login

Karbonfangst og -lagring: Northern Lights bygger felles transport og lagring for Europas CO₂ utslipp

22. januar, 2021
Av The Explorer
Northern Lights_main_Alex Conu-VisitNorway.com_cropped.jpg

Alex Conu/VisitNorway.com

Karbonfangst og -lagring kan bli en av verdens viktigste industrier. Men industrielle aktører som vil bruke CO₂ fangst møter et stort problem: hva skal man gjøre med alt CO₂ man har fanget?

I følge en 2020 rapport fra Carbon Limits og THEMA Consulting Group, karbonfangst og -lagring (også kjent ved akronymet «CCS») vil spille en viktig rolle i å oppnå en klimanøytral Europa. Storskala CO₂ transport og lagring infrastruktur er kritisk. Men per i dag finnes ikke denne infrastrukturen.

– Det finnes ingen verdikjede for transport og lagring av CO₂ i dag. De fleste karbonfangstprosjektene er i dag begrenset til ett enkelt utslippspunkt og direkte knyttet til et lager, sier Sverre Overå i Equinor.

Overå er prosjektleder for Northern Lights: et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total som skal bane vei for en felles, europeisk infrastruktur for karbontransport og -lagring.

– Enkelt forklart tilbyr Northern Lights-prosjektet en service for transport og lagring for CO₂. Dette er en helt ny forretningsmodell, forklarer han.

Northern Lights blir det første i sitt slag – en åpen og tilgjengelig infrastruktur som bringer CO₂ fra industrielle fangstkilder over hele Europa til et karbonlager på bunnen av Nordsjøen. Målet er å gi industrielle aktører muligheten til å begynne med karbonfangst uten å måtte bygge egne løsninger for transport og lagring fra bunnen av.

– Ved å tilby et åpent og tilgjengelig nettverk for lagring og transport CO₂, vil Northern Lights åpne døra for mange flere aktører som vil fange CO₂, sier Overå.

Northern Lights_Sverre Overaa_cropped.jpg

Sverre Overå, prosjektdirektør for Northern Lights, foran Northern Lights’ templet.

Arne Reidar Mortensen

CCS: Northern Lights bygger skalerbar verdikjede for CO₂

Slik ser Northern Lights’ visjon ut: et nettverk av skip henter karbondioksid i flytende form fra mellomlagre i Europa, og frakter det til en terminal i Øygården på Norges vestkyst. Der blir karbondioksidet behandlet og pumpet gjennom et rør til en lagringsbrønn nesten tre kilometer under havoverflaten.

Slik skal industrielle aktører få mulighet til å begynne med karbonfangst, uten å måtte bekymre seg hvor de skal lagre CO₂ som de har fanget.

– Løsningen er fleksibel nok til å ta imot CO₂ fra utslippspunkt over hele Europa, sier Overå.

Våren 2020 fullførte Northern Lights boringen av en verifikasjonsbrønn sør i Nordsjøen. Brønnen, som har fått navnet Eos, ligger om lag 100 kilometer fra norskekysten, og skal brukes til injeksjon og lagring av CO₂ under havoverflaten når prosjektet settes i drift i 2024.

– Vi bygger dette systemet steg for steg. Poenget er ikke at vi skal ta imot alle Europas utslipp på Øygården med en gang, men å lage en verdikjede som kan vokse i takt med at karbonfangst blir mer utbredt. Vi kan legge til flere skip, utvide midlertidige lagringsterminaler og lage flere brønner etter hvert som det blir nødvendig, sier Overå, og legger til:

– I første fase så bruker vi kjent teknologi, men for å skalere opp og kutte kostnader er det viktig med nye løsninger, innovasjon og teknologiutvikling. Sånn kan vi for alvor bidra til å sette fart på utviklingen av dette ekstremt viktige markedet.

For å realisere visjonen om et europeisk nettverk for CO₂-håndtering, har Northern Lights bygget en bred base av industrielle samarbeidspartnere. Så langt har de inngått intensjonsavtaler med store aktører som Air Liquide, ArcelorMittal,  Ervia, Fortum Oyj, HeidelbergCement,  Preem, Stockholm Exergi og ETH Zürich.

– Det er snakk om å bygge et helt nytt økosystem sammen med industrielle aktører som ikke er vant til å jobbe sammen. Vi må bygge et marked samtidig som vi utvikler forretningsmodellen, sier Overå.

I oktober 2020 ble det også kjent at Microsoft har involvert seg i prosjektet.

– Målet vårt er ikke bare å bidra med teknologi og fagkunnskaper, men å undersøke hvordan nye løsninger som Northern Lights-prosjektet kan hjelpe oss til å nå våre egne mål om å bli karbonnegative innen 2030, sa Brad Smith, president og juridisk sjef for Microsoft, i en pressemelding om samarbeidet.

Komplett verdikjede for karbonfangst og -lagring i Norge

Karbonfangst og -lagring blir sett på som helt nødvendig dersom Europa skal nå sine utslippsmål. Grunnen er at det i overskuelig fremtid er teknisk umulig eller veldig dyrt å eliminere CO₂ utslipp fra enkelte sektorer, for eksempel forbrenningsanlegg for avfall og produksjon av sement og stål. Selv om det er mulig å kutte utslipp for slike virksomheter, må altså den siste resten med klimagasser fanges og lagres for at utslippene skal nå ned til null.

– Karbonfangst er ikke et alternativ til elektrifisering og overgang til fornybar energi, men et virkemiddel til å fjerne utslipp fra sektorer som er veldig vanskelig å avkarbonisere, sier Overå.

Northern Lights er en del av en systematisk, strategisk satsing på karbonfangst fra norske myndigheter. I 2020 vedtok Stortinget at Norge skulle bygge en fullskala, integrert karbonfangstsystem. Prosjektet har fått navnet Langskip, og omfatter hele verdikjeden fra karbonfangst til lagring – det første av sitt slag i verden.

I tillegg til Northern Lights innebærer Langskip at staten finansierer et fullskala CO₂-rensingsanlegg ved Norcem sementfabrikk i Brevik. Det er også planer om å støtte bygging av karbonfangst ved Fortums fjernvarmeanlegg i Oslo, men dette prosjektet vil også avhenge av finansiering fra andre kilder.

I Northern Lights’ tilfelle bidrar staten med en investering på 16,8 milliarder norske kroner – om lag 80 prosent av det totale budsjettet for de ti første årene. Etter hvert som markedet for karbonfangst modnes, vil prosjektet kunne tjene penger på å hente og lagre CO₂.

– Det er store investeringer. Men vi tror dette er et marked som blir lønnsomt på sikt, og ringvirkningene for både miljøet og den norske leverandørindustrien. Vi må lykkes skal vi nå klimamålene i Paris avtalen, sier Overå.

Fakta om Northern Lights

  • Det første CO₂-lageret i verden med kapasitet til å ta imot CO2 fra flere industrielle kilder.

  • Omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO₂ i et reservoar i nordlig del av Nordsjøen.

  • Settes i drift i 2024, og skal transportere, injisere og lagre opp mot 1,5 millioner tonn CO₂ per år. På lang sikt skal kapasiteten økes til 5 millioner tonn årlig.

  • I mars 2020 ble bekreftelsesbrønn Eos boret og fullført med gode resultater.