Linnéa Svensson om hvordan kulturarrangementer kan bli grønnere

Når goth-legendene i The Cure går på scenen på Øyafestivalen i Oslo den 7. august er det som headliner på en av Nord-Europas og verdens grønneste festivaler. Anleggsmaskinene som bygger festivalen er alle fossilfrie, og all strømmen som driver lyskastere og høyttalere kommer fra fastnettet, i motsetning til forurensende aggregater som gir energi til de fleste andre festivaler. Så å si all mat som serveres er økologisk, og 40 prosent er attpåtil helvegetarisk. Over to tredjedeler av all søppel blir gjenvunnet.

Med tanke på det store problemet av mikroplast som havner i havet, har Øyafestivalen eliminert engangsplast. Maten serveres på nedbrytbare tallerkener og drikke serveres i gjenbruksglass som leveres tilbake til baren. Disse glassene kan vaskes og gjenbrukes minst 100 ganger før de må kastes, og dermed reduserer de både mengden plastavfall og klimagassutslippene fra produksjon av drikkebegrene.

Innovasjon og holdningsendring

Svensson erfarer at det er to ting som er viktige når man skal lage grønnere arrangementer. På den ene siden handler det om å ta i bruk innovasjon: nye teknologier, materialer, utstyr o.l. som krever mindre energi for å driftes. Men det aller viktigste bærekraftstiltaket, ifølge Svensson, dreier seg om kunnskap og motivasjon til å gjøre praktiske endringer.

– Det handler hovedsakelig om å forstå hva man kan forbedre. Et europeisk forskningsprosjekt jeg var involvert i viste for eksempel at utesteder kan kutte strømforbruket med 20 prosent bare ved med holdningsendring. Det kan dreie seg om rutiner, hvordan man oppbevarer drikke, bruker riktig utstyr, rigge til riktig og vedlikehold av utstyr, sier hun.

– Når rutiner og holdninger er på plass, fant vi at man kunne legge på små, energieffektive investeringer, og vipps kan man kutte ytterligere 10 til 20 prosent, legger hun til.

Festivaler som laboratorium

Svensson mener at festivaler er ekstremt viktige fordi de er flinke til å etterspørre og ta i bruk nye løsninger. Dermed kan de fungere som testlaboratorier.

– Det er sjelden utstyrs- og materialleverandører kommer med løsninger på eget initiativ – ofte er det selvsagt et samarbeid mellom leverandører og arrangører, tilføyer hun.

Hun nevner de gjenbrukbare ølglassene som brukes på Øyafestivalen som eksempel på en løsning som har blitt utviklet for å imøtekomme festivalenes krav. Nå håper hun på at det vil spre seg – ikke bare til andre festivaler, men til hele utelivsbransjen.

– Jeg håper på vaskbare løsninger overalt – for eksempel på kaffebarer, slik at engangskaffekopper kunne bli eliminert. Tenk på alle kaffekoppene som man drikker to slurker fra og setter fra seg, sier hun.

I tillegg til å påvirke bransjen, tror hun at festivaler kan være katalysatorer til holdnings- og adferdsendringer hos publikum.

– Jeg har faglig bakgrunn fra forbrukeradferd, og der vet vi at adferd endrer holdning. Når man drar på festival og spiser miljøvennlig mat, for eksempel, kan man bli inspirert til å gjøre endringer i eget liv. Jeg har venner som har begynt å fylle handlekurven med økologisk mat etter å ha opplevd at det er mulig på en festival. Nå fyller mange flere handlekurven med økologisk mat, ser hun.

Skaper grønnere idrett

Kultur er mer enn festivaler, klubber og konserter. Nå jobber Svensson også med å gjøre norsk idrett grønnere.

– I idretten er det veldig mye å hente. Det kan handle om transport, mat man serverer på stevner, og om hvordan man synliggjør av sponsorer – det siste gjerne gjøres med miljøbelastende PVC-bannere eller utdeling av forsøplende gratiseffekter, sier hun.

Men ifølge Svensson kan det være utfordrende å stimulere til endringsvilje i grasrotbasert idrett.

– Idrettslag og idrettsarrangementer baserer seg veldig på tradisjoner – mange liker å gjøre som de alltid har gjort, og har en oppfatning om at endring er dyrt eller vanskelig.

Derfor ønsker Svensson og Greener Events å gjøre det enklere for aktører i idretten å se hvor enkelt det kan være å innføre bærekraftige tiltak.

– Vi samarbeider med Norges Idrettsforbund om prosjektet Grønn Idrett, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Der har vi har utviklet en miljøhåndbok og et e-postkurs for idrettslag, som både identifiserer konkrete tiltak man kan gjøre og hjelper dem å utvikle en overordnet bærekraftstrategi, sier hun.

Hun skryter blant annet av Norway Cup, verdens største fotballturnering for barn, hvor nesten 2 000 lag fra hele verden konkurrerer og knytter bånd tvers av landegrenser.

– Nylig ble Norway Cup ble mer eller mindre aggregatfri. De tenker veldig fornuftig når det kommer til å modernisere driften og gjøre arrangementet mer energieffektivt, sier hun.

Uansett om det er diger rockefestival, DJ-fest på lokalet eller fotballturnering: det viktigste er motivasjon.

– Da jeg begynt å jobbe med bærekraft på Øya, visste vi ikke helt hva vi holdt på med, innrømmer hun.

Nå står imidlertid festivalen som et bevis på hva man kan få til om man har viljen til å satse grønt – til inspirasjon for store og små kulturarrangementer i inn- og utland.