Nå kommer byggene med positivt miljøavtrykk

Bygget har det aller fremste av energieffektive løsninger i både teknologi, materiale og utforming i alle ledd. Med 2 000 kvadratmeter solceller på taket, 500 kvadratmeter på fasaden, og varmepumpe ut i Trondheimsfjorden er bygget en netto produsent av energi.

Det produserer faktisk mer enn dobbelt så mye strøm som det selv bruker, og har fått dispensasjon til et eget mikronett for å distribuere strøm til nabobygg, elbusser, elbiler og elbåter, og også til strømnettet.

Og det er langt fra det eneste bygget av sitt slag i Norge. Bølgen av plusshus skyldes i stor grad Powerhouse: et nettverk av ledende aktører i norsk byggebransje som går sammen for å lage bygg som har et positivt miljøfotavtrykk. Snøhetta, som blant annet står bak biblioteket i Alexandria, operahuset i Oslo og

11. september-minnesmerket i New York

– Vi jobber med å redusere byggebransjens store karbonavtrykk og lage bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid. Dette inkluderer også bygging og rivning av bygget. Samtidig er vi opptatt av at dette skal ikke gå på bekostning av arkitektoniske kvaliteter eller brukeropplevelser, sier Rune Grasdal, seniorarkitekt i Snøhetta.

Samarbeid gjennom hele verdikjeden

Så langt er tre andre Powerhouse-bygg enten ferdig eller under konstruksjon i Norge: en skole i Drøbak, et leilighetskompleks i Telemark, og et rehabilitert kontorbygg fra 80-tallet på Kjørbo like utenfor Oslo. Det siste er et eksempel på at det også går an å lage plusshus med eksisterende bygg.

– Det er mye energi bundet i betongen i eksisterende bygningsmasse. Rehabilitering av disse, hvor en tar vare på og gjenbruker bæresystem og andre bygningselementer, er også viktige miljøtiltak, sier Grasdal.

Snøhetta har ikke tatt på seg dette arbeidet alene. Med på laget i Powerhouse-samarbeidet er entreprenøren Skanska , eiendomsselskapet Entra, rådgivningsorganisasjonen Asplan Viak og miljøorganisasjonen ZERO. I følge Grasdal er det viktig å få hele verdikjeden til å jobbe sammen for å få realisert en visjon om plusshus.

– Å involvere hele verdikjeden fra dag én er sannsynligvis den eneste måten å få til et så ambisiøst mål på. I tillegg til entreprenør, byggherre og arkitekt må vi også ha med rådgivere og konsulenter innen elektro og vann- og rørsystemer fra starten av, understreker Grasdal.

Det var nettopp at ulike aktører naturlig søkte sammen for å skape mer miljøvennlige bygg som gjorde Powerhouse mulig.

– Powerhouse er et direkte resultat av den første Zero Emission Buildings-konferansen i 2010. Under denne konferansen kom en sterk oppfordring om å gjøre noe aktivt for å få ned klimabelastningen fra byggebransjen. Snøhetta tok utfordringen sammen med andre aktuelle aktører. Dette startet et samarbeid som fortsatt utgjør kjernen i Powerhouse, forteller Grasdal.

Store utfordringer, enorme gevinster

Grasdal forteller at plusshus handler om langt mer enn å utvikle bygg med smarte, teknologiske løsninger for energieffektivitet- og produksjon – det innebærer også en helt unik utfordring for arkitekter.

– Med plusshus pleier vi å si at «form følger miljø». Hovedformen på huset og det nye himlingen og belysningssystemet i Powerhouse Brattørkaia er gode eksempel på dette. Designet blir formet ut fra funksjonen, og resultatet blir en annen type estetikk, sier han.

– Én utfordring var å designe en himling som tok vare på akustiske og visuelle krav, samtidig som himlingen må være åpen nok mot termisk masse over, som er helt essensielt for klimareguleringen i bygget. Belysningssystemet er skreddersydd og nyutviklet til himlingen. Avansert lysstyring sørger for at lyset følger brukere i bygget sømløst og umerkelig. Dette reduserer energibruk til belysning vesentlig.

Et annet problem var at taket måtte utformes slik at det fikk maksimal effekt ut av solcellepanelene.

– For å fange nok sol måtte taket skråstilles, og dermed ble bygget for høyt for reguleringsplanens høydebegrensninger. Dette krevde mye ekstra arbeid før bygget endelig ble godkjent.

Selv om det er mange arkitektoniske utfordringer ved å bygge plusshus, legger ikke det noe demper på Grasdals engasjement.

– Jeg liker å jobbe med Powerhouse fordi det betyr at jeg som arkitekt kan bidra med løsninger som kan bremse menneskeskapte klimaendringer – samtidig som jeg har fokus på god arkitektur, sier han.