Flytter fjell i norsk byggebransje

Bygg og arkitektur
PUBLISERT APRIL 15, 2019
6 MIN LESETID
AV The Explorer
  • Bygg og arkitektur
    PUBLISERT APRIL 15, 2019
    6 MIN LESETID
    AV The Explorer
  • Hvordan kan byggebransjen kutte i utslipp og bli mer bærekraftig? Veidekkes bærekraftdirektør deler sine erfaringer.

    Når samspillet mellom de ulike aktørene i et byggeprosjekt er godt, kan man flytte fjell – bokstavelig talt. Du trenger ikke engang slippe ut ett eneste gram CO2 når du gjør det.

    For eksempel: I 2018 ble Veidekke AS med på et tunnelprosjekt på Smestad i Oslo, og fikk gjennomslag for at hele arbeidet skulle gjøres fossilfritt.

    – Kontrakten var for så vidt inngått; vi hadde ikke trengt å gjøre det. Men så foreslo vi at dette var noe vi kunne gjøre, og fikk med oss kunden på det, sier Hege Schøyen Dillner.

    Hun er bærekraftdirektør i Veidekke. Som en av Skandinavias største utbyggere, bygger de stort sett alt som bygges kan: næringsbygg, skoler, boliger, tunneler og mer til. I tillegg er de en betydelig industriaktør, og er Norges største produsent av asfalt.

    Dillner sitter med overordnet ansvar for at produksjonen gjennomføres så bærekraftig som overhodet mulig. Veidekke har høye ambisjoner: rett før Paris-avtalen ble vedtatt bestemte de seg for at de skulle halvere egne utslipp innen 2030, med mål om 90 prosent utslippskutt innen 2050.

    Hege Schøyen Dillner, Bærekraftdirektør, Veidekke.

    For å komme dit satser de hardt på materialer med lave klimagassutslipp, fossilfrie byggeplasser, energieffektive bygg og bærekraftig arealutvikling. Det handler om store og små valg knyttet til logistikk, prosjektrammer, utstyr og anleggsmaskiner – valg som gjøres både i planleggingsfasen og hver eneste dag på byggeplassen.

    Som entreprenør må Veidekke dessuten forholde seg til lange verdikjeder, store investeringer og mangfoldige kundeforhold, og hvert oppdrag involverer flere partnere, leverandører og underentreprenører.

    – Sånn sett er det ikke jeg som driver bærekraft i Veidekke, presiserer hun.

    – Det er de ute på prosjektene og alle i forretningsenhetene. Jeg er en katalysator og pådriver, en som sørger for å ta diskusjonene om bærekraft og pushe folk litt.

    Men det er gjerne akkurat det som skal til. Resultatet kan være et fossilfritt tunnelprosjekt – og en hel bransje som er mer bevisst sine egne miljøfotavtrykk.

    TGB Smestad–Sogn tunellprosjekt.

    Tenker bærekraft fra dag én

    I en så stor bedrift som Veidekke med så mange ulike prosjekter, er det ikke hensiktsmessig for én person å tvinge gjennom direktiver og praksiser som skal kutte utslipp.

    – Det handler ikke om å diktere, men å sette en retning: det er å motivere og jobbe sammen med ulike enheter for å finne bærekraftige måter å gjøre god business på, og levere merverdi til kundene.

    Som utbygger og entreprenør er dessuten miljøresultatene de oppnår avhengig av rammene kundene setter.

    – I de fleste prosjekter er det kunden som bestemmer. Vi kan prøve å påvirke de, men til syvende og sist må vi levere det kunden har bedt om. Hvis vi prøver å gjøre noe som koster mer, men kunden ikke vil betale, så blir det vanskelig.

    – Hvis vi derimot klarer å få kundene til å ville strekke seg, så stiller de til gjengjeld store krav til oss.

    Dillner erfarer at det er lettere for Veidekke å gjennomføre gode, bærekraftige prosjekter når de kan bistå kundene i å ta riktige valg så tidlig som mulig.

    – I mange prosjekter kunne gjort ting mye bedre om vi hadde fått lov til å komme med innspill i en tidligere fase. Byggeierne kommer først i kjeden, derfor er de viktig å jobbe med slik at de bestiller riktig. Min erfaring er at når vi har samspillkontrakter hvor vi kan komme inn tidlig med innspill, klarer vi mer, sier hun.

    "Vi prøver å vise hvordan bærekraftige løsninger også kan være lønnsomt, og ikke bare en ekstra kostnad. Vi hjelper dem også med å se på hele livssyklusen til et bygg, og ikke bare byggekostnaden. "
    Hege Schøyen Dillner

    Internt i Veidekke er hun veldig stolt av maskinvareavdelingen, som har tatt ansvar for at Veidekke har bygget opp en solid stall av elektrisk anleggsutstyr: betongspruterigger, beltegravere, lastemaskiner og verdens første helelektriske gravemaskin på 25 tonn.

    – Men det handler ikke bare om å kjøpe nytt utstyr. Det er jo heller ikke bærekraftig å kaste gamle maskiner som fungerer godt, så vi ser også på hvilke maskiner som kan gå fra vanlig diesel til palmeoljefri biodiesel.

    Z-line elektrisk gravemaskin fra Pon Equipment

    Bygger sten for sten

    Det er ikke bare på selve anleggssiden Veidekke gjør framskritt – de jobber også hardt for at de ferdige byggene skal være miljøvennlige og energieffektive. Flere av Veidekkes bygg utmerker seg og scorer høyt på BREAAM-sertifiseringer, verdens ledende miljøsertifiseringsordning for bygg.

    – Vi har blant annet bygget Horten videregående skole, Norges første skole som har oppnådd «BREEAM Outstanding» på designnivå, sier Dillner.

    Selv om det er gøy å smykke seg med Outstanding-sertifisering, er det ikke nødvendigvis Dillners mål å få så mange bygg som mulig opp på aller høyeste nivå. Når det kommer til bærekraftige bygg, er hennes filosofi at det er viktigere å sikte på jevn kvalitet framfor enkelte signalbygg:

    – Poenget er å ikke bare satse på enkelte signalbygg i storbyene, men å sørge for at flere bygg, både i byen og i distriktene, blir bygget med høyere miljøambisjoner uten at de nødvendigvis skal være aller best. Men signalbyggene er viktige fordi de gjør at vi strekker oss og bygger kompetanse.

    Paneldiskusjon på årskonferansen, arrangert av miljøstiftelsen ZERO.

    Selv om Veidekke har oppnådd mye, er Dillner klar på at entreprenørbransjen har mye å gå på. Spesielt savner hun tyngre satsing på sirkulærøkonomi.

    – Det mangler et godt marked for å kjøpe og selge brukte materialer. Vi har alt for dårlig oversikt over materialene som finnes i eksisterende bygg, og vi trenger en ordentlig materialdatabank, med nøyaktig informasjon om når det ble laget, hva det består av, hvor lenge det holder og hva som kan brukes igjen, sier hun.

    Selv om det er langt å gå før bygg- og anleggsbransjen er både utslippsfri og sirkulær, blir ikke Dillner motløs av den grunn.

    – Det tar tid, erkjenner hun.

    – Vi snakker om store og lange verdikjeder som skal skifte retning. Men ved å jobbe målrettet med de som er entusiastiske og vil få til noe, tester vi ut nye løsninger og viser at de funker. Da får vi endring.

    Første juli starter Dillner i Grønn Byggallianse som leder for samfunnsrelasjoner, medlemmer og internasjonalt arbeid. Der fortsetter hun å arbeide for en bærekraftig næring.